EKTE PÅSKE: Neste år skal jeg endelig være med på å ta et oppgjør med et latterlig feriejag som sprenger studentbudsjettet mitt for hele året. Da skal det bli påske, gitt! Ekte påske, skriver Philip André Charles. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix
EKTE PÅSKE: Neste år skal jeg endelig være med på å ta et oppgjør med et latterlig feriejag som sprenger studentbudsjettet mitt for hele året. Da skal det bli påske, gitt! Ekte påske, skriver Philip André Charles. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpixVis mer

Kaksekultur på høyfjellet:

Vi må ta tilbake påskefjellet!

Jeg føler meg som en outsider i påska. Ikke fordi jeg ikke liker å stå på ski, men fordi jeg ikke gidder å henge meg på kaksekulturen som har utviklet seg på høyfjellet.

Meninger

Mens jeg skriver dette, knerter jeg opp en ølboks og nyter jeg lyden av stillhet. Jeg sitter midt i Oslo – innenfor Ring 3, og stillheten her er bedre enn bråket av berusede NHH-studenter på afterski i Geilo sentrum. Jeg er ikke gammel og grumpy – kanskje bare litt konservativ.

Kjære hyttefolk, vi må snakke. Du som kjører opp på hytta med et helt Swix-lager i baksetet og ankommer et palass som er mer high-tek enn huset ditt på Ullerntoppen. Du som drar til fjells med skiklær i neonfarger for å dra på afterski – uten at du i det hele tatt gir et tegn av at du har vært i bakken. Du som leaser en flunkende ny Porsche Cayenne for å vise at du er storkar blant alle hyttenaboene. Spiss ørene.

Jeg har alltid ment det er noe herlig naivt med kvikklunsj og appelsin, topplue og langrennski. Det er liksom en erkenorsk greie som har gått i arv siden birkebeinerne flykta fra baglerne. De stoppet sikkert for en kvikklunsj på veien de også.

Og jeg skal ikke skryte på meg skiturer som birkebeinerne. Som regel nøyer jeg meg med et par-tre kilometer før det er på tide å ture tilbake. Likevel så har jeg følt en tilknytning til vidda, skitur, kvikklunsj og appelsin. Sakte men sikkert har det derimot dødd ut. Birkebeineren i meg forsvinner med årene. Ikke fordi jeg har valgt bort påskefjellet – men fordi påskefjellet har valgt bort meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er trist at påskekulturen nærmest har blitt en «kommærs» Oslo Vest-greie – uten noen som helst form for moderasjon. Påskeferien har mange steder gått fra å være en høyfjellstur med familien, til å bli den norske høyfjellsversjonen av Woodstock. Må man ha en seksromshytte med smørelager for å ha en fin påske, liksom?

Jeg mener ikke det. Derfor er det på tide å ta tilbake påska. Vi må gjøre den tilgjengelig for folk igjen. Vi må ha en kulturendring som åpner for at også de som ikke har råd til utstyr lagd for femmila i kollen, og bakkekort i tusenkronersklassen, kan kose seg på påskefjellet. Denne endringen kan vi få til – alle sammen.

Derfor inngår jeg en pakt med meg selv – nå som ølen begynner å bli lunken og tom, og jeg lurer på om jeg har vært litt for streng. Neste år skal jeg til fjells igjen.

Jeg skal til fjells i en primitiv hytte, finne frem topplua jeg har arvet fra bestefar og ta tilbake en del av kulturen Wilhelm von Ferner og vennene hans er på vei til å ødelegge. Kvikklunsjen skal være kjøpt på tilbud og påskekrimmen skal være i papirform.

Jeg skal endelig være med på å ta et oppgjør med et latterlig feriejag som sprenger studentbudsjettet mitt for hele året. Da skal det bli påske, gitt!

Ekte påske.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook