LIK OG DEL! : Hvordan kan man definere SoMe-avhengighet? Vel, det finnes flere kjennetegn, men et av de viktigste er at hangen til å være på sosiale medier går utover jobben.
 Foto: NTB Scanpix
LIK OG DEL! : Hvordan kan man definere SoMe-avhengighet? Vel, det finnes flere kjennetegn, men et av de viktigste er at hangen til å være på sosiale medier går utover jobben. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vi må tørre å snakke om SoMe-avhengighet!

Det kan gå utover jobben.

Meninger

Jeg har en Facebook-bekjent som jeg er oppriktig bekymret for. Vi er ikke venner, men jeg føler allikevel at jeg kjenner henne siden hun er svært aktiv med å oppdatere Facebook-statusen sin. I likhet med et økende antall nordmenn, tror jeg hun har utviklet en usunn avhengighet til sosiale medier. Dette er et problem må vi begynne å snakke høyt om.

I høst har rusavhengighet fått økt oppmerksomhet takket være flinke debattanter og en uredd helseminister. Men SoMe-avhengigheten, som psykologer beskriver som et økende folkehelseproblem, tier vi om.

Hvordan kan man definere SoMe-avhengighet? Vel, det finnes flere kjennetegn, men et av de viktigste er at hangen til å være på sosiale medier går utover jobben.

Dette bringer meg tilbake til min Facebook-kontakt. For det var nettopp det som begynte å skje med henne. Jeg begynte å ane ugler i mosen da hun byttet jobb i desember i fjor. Å være tilstede på sosiale medier var en del av den nye jobben hennes, men etter hvert ble det færre jobbrelaterte statusoppdateringer. Hun utviklet et økende behov for selvet heroinet i SoMe-avhengigheten: likerklikk.

Jeg har selv opplevd dette suget, som tvitrer på evig jakt etter retweets. Har du en instagramkonto der du poster bilder av deg selv, vet du godt hva jeg snakker om. Likerklikk, retweets og hjerter er anerkjennelsens valuta. Jo flere du får, jo bedre blir selvtilliten. I alle fall føles det sånn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ettersom likerklikkene strømmet inn ble min Facebook-kontakt mer ivrig. Snart avsluttet hun hver eneste post med oppfordringen «Lik og del!». Det kom stadig meldinger som «Nå passerte vi nettopp 80 000 følgere. Det er helt utrolig!». Som om antallet følgere var viktigere enn jobben hun skulle gjøre. Siden hun arbeidet som innvandrings- og integreringsminister, skulle man kanskje tro at hun møtte på mer utrolige ting enn et skarve følgertall i hverdagen.

Postene hennes handler sjeldent om integrering. Som oftest følger de en bestemt formel som hun vet skaffer henne et maksimalt antall likerklikk: spissformulert innvandringskritikk ledsaget av et bilde av hennes uimotståelig smil.

Denne uken toppet det hele seg ved at hun startet en blogg. På bloggen blander hun private familieanliggende og populistisk propaganda. Nå skal hele familien mobiliseres i jakten på nye likerklikk.

Selv om jeg ikke kjenner vedkommende, føler jeg et behov for å bry meg om min Facebook-kontakt og hennes avhengighet. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. En del av meg har lyst til å trykke på hjerte- og likerknappene under postene hennes. Det er jo det hun ønsker! Men en annen del av meg vet at ved å gi henne nettopp det hun er avhengig av, blir jeg det som på fagspråket kalles en ‘enabler’ – altså en som ved å hjelpe den avhengige med tilgang til rus forsterker selve avhengigheten.

Jeg håper at min Facebook-kontakt kan komme seg ut av avhengigheten sin, og fungere i jobben som integreringsminister igjen. Men da må vi alle tørre å ta debatten om SoMe-avhengighet på alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook