TIL RETTEN: NOAH og leder Siri Martinsen, mellom Kathrin Vels og advokat Mads Andenæs i Oslo tinghus forrige uke, der NOAH ber retten stoppe mer jakt innenfor ulvesonen. NOAH har gått til søksmål mot staten for desembervedtaket som for første gang tillater jakt på ulv innenfor ulvesonen. Foto: NTB Scanpix
TIL RETTEN: NOAH og leder Siri Martinsen, mellom Kathrin Vels og advokat Mads Andenæs i Oslo tinghus forrige uke, der NOAH ber retten stoppe mer jakt innenfor ulvesonen. NOAH har gått til søksmål mot staten for desembervedtaket som for første gang tillater jakt på ulv innenfor ulvesonen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ulvestriden

Vi må tørre å stå på naturens side

Per i dag holdes ulven nede på et nivå hvor den er dømt til en status som kritisk truet.

Meninger

Både WWF og Venstres Guri Melby har hatt gode innlegg om ulv i Dagbladet, men i Melbys innlegg fortjener dette svar: «Da regjeringen nylig sa nei til rovviltnemndene fikk de rasende reaksjoner fra begge sider som begge varslet demonstrasjoner. Hvordan kom vi hit?»

Siri Martinsen.
Siri Martinsen. Vis mer

Reaksjonene som omtales består blant annet av at NOAH har gått til retten for å stanse ulvejakten. Og den ene demonstrasjonen det vises til, er NOAHs markering for ulv 12. januar – hvor både WWF og Melby er invitert.

NOAH anser ikke en markering for kritisk truede dyr som en «rasende» reaksjon – men en adekvat reaksjon på en politikk som nå skiller Norge ut som et av de landene som tar minst vare på truede dyr. Vi ønsker at Norge ikke skal drive en politikk som har som forutsetning at ville dyr forblir truet. Er det kontroversielt?

Det er noe galt når et beskjedent ønske om at ingen dyr skal være nødt til å være kritisk truet i Norge, blir sett på som «den ene side». Dette burde i rimelighetens navn være alle partiers standardpolitikk. Man befinner seg i dag så langt ute på utryddingspolitikkens banehalvdel, at det å fremme naturmangfoldlovens prinsipp blir sett på som «en side» – til tross for at flertallet i befolkningen støtter opp om forståelsen av at dyr ikke skal være truet.

Mediene har i årevis, av grunner de må forklare selv, gitt større rom til de som misliker rovdyr enn de som liker eller synes det er uproblematisk med en rik natur. Samtidig tør ikke våre politikere sette næringsinteressene på plass når de presser på for å få forrang framfor vern av truet natur.

For ulvens del er det nå kommersielle jaktinteresser som truer den mest. For selv om tapene på beite går ned på grunn av forebyggende tiltak, vil det alltid kunne oppdrives en jeger som mener vedkommende har førsterett til å ferdes i naturen på bekostning av ville dyr. Politikere som tar naturmangfold på alvor, må tørre å ta et oppgjør med disse holdningene. De må tørre å stå på naturens side.

Per i dag holdes ulven nede på et nivå hvor den er dømt til en status som kritisk truet. Begrunnelsene for å skyte truede dyr blir stadig dårligere – nå er ukvantifisert motvilje nok. Og andre tiltak for konfliktdemping enn skyting (som tvert imot ikke er konfliktdempende), blir ikke engang utredet av departementet.

Derfor har NOAH gått til retten. Og derfor inviterer vi alle som bryr seg om ville dyr, til markeringen 12. januar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.