VERDIER: Det er som to andre flyktige grunnstoffer, kjærlighet og tillit, vi må ville disse verdiene. Hvis vi fornekter snillheten, forsvinner den, skriver Per Fugelli. Foto: Jørn H. Moen /Dagbladet
VERDIER: Det er som to andre flyktige grunnstoffer, kjærlighet og tillit, vi må ville disse verdiene. Hvis vi fornekter snillheten, forsvinner den, skriver Per Fugelli. Foto: Jørn H. Moen /DagbladetVis mer

Vi må tro på snillheten

Hva er det med disse «ungdomsbandittene» som er allergiske mot snillhet i politikken?

Meninger

I Dagbladet 27. juli tar Aksel Braanen Sterri skarp avstand fra at snillhet har noe som helst med byggingen av velferdsstaten å gjøre. Snillhet er for mormor og gud. Den har ingenting med samfunnets skapelseshistorie å gjøre. I politikken gjelder egoismen: «Den norske velferdsstaten er basert på det tryggeste fundament av dem alle, nemlig egeninteressen.»

Velferdsstaten er bygget av sild og korn og fossefall og olje, med sosial ingeniørkunst, men også med hjertelag. Velferdsstaten er bygget med det moralsk-politiske bindemiddelet: Solidaritet.

Sterri har rett i at samholdet blir sterkere når flokken tjener på det. Arbeiderklassen kjempet for et rettferdig samfunn for selv å komme ut av armod og avmakt, altså av egeninteresse. Men arbeiderbevegelsen og kristenfolket i Norge var, og er også drevet av nestekjærlighet. Det har alltid vært et moralsk imperativ i sosialdemokratiet: Vi skal bry oss om hverandre i dette landet, skape og dele verdighet og levekår også med dem som faller av livets lykkehjul.

Det er ikke bare prioritet til «jeg» og til «min gruppe», men også en allmenn humanisme som har skapt kanskje verdens beste land å bo i.

Sterri påstår at «de politiske institusjonene bør baseres på mer forutsigbare verdier enn disse». Men er ikke snillhet, i betydningen å gjøre det gode for andre, uten egen vinning, en evig verdi? Gå til alle de urgamle reseptene som guder og profeter og tenkere har skrevet ut for gode liv og gode samfunn - nestekjærlighet - ruller som et ekko fra Buddha til Platon, til Bibelen, til Koranen.

Dette arvestoffet, snillhet, ligger i dagen, den dag i dag, i velferdsstatens institusjoner.

Snillhetens grunnenhet er du og jeg. «Den forandring du vil se i verden, må du være selv», sier Gandhi. Det er summen av personlige snillheter som blir eller ikke blir til samfunns-snillhet. Det er tre forvaltere av samfunns-snillheten i Norge: Trossamfunnene, frivilligheten og arbeiderbevegelsen.

Kristendommen og islam med sine bud om nestekjærlighet, vil noen etterlyse i snillhetens Hall of fame. Er ikke Koranen og Bibelen snillhetens resepter? Ja og nei. Ja takk til Jesus og Muhammed som veiledere i snillhet, og krigere mot fattigdom. Men det er vanskelig å slippe religionene helt inn i snillhetens tempel, fordi religiøse vrangforestillinger dømmer mennesker til avvik, skam, til og med døden hvis de ikke lever etter den normalitet presteskapet har vedtatt.

Det frivillige Norge er snillhet på sitt beste. Her er snillheten, personlig, av kjøtt og blod og ånd, fra menneske til menneske, ikke fra en offentlig etat, fra en profesjon, ikke via kontor eller skjema, men fra sjelen.

Vi bor ikke i himmelen, bare nesten i Norge. Det skyldes arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen. De har vært alkymister. De har omskapt folkets snillhet til det politiske gull: Solidaritet.

Etter Sterri er velferdsstaten en politisk evighetsmaskin som går av seg selv på drivstoffet egennytte. Jeg tror det er feil. Egennytten må balanseres med snillhet. Hvis egennytten får enemakt, ender vi i dyrking av styrke og forakt for svakhet. Farlig fort kan velferdsstaten forandres til et sosialdarwinistisk klatrestativ.

Livet blir fattigere og samfunnet kaldere uten snillhet.

Mange på venstresiden har liten sans for snillhet. Snillheten bor ikke i hjernen. Den er uberegnelig, kan ikke styres av staten eller legges inn langtidsprogrammet. Like fullt finnes snillheten, som en mektig kraft i mennesket og i flokken. Men vi må tro på den. Det er som to andre flyktige grunnstoffer, kjærlighet og tillit, vi må ville disse verdiene. Hvis vi fornekter snillheten, forsvinner den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook