Heroinassistert behandling (HAB) er et smalt tilbud til en liten og vanskelig avgrensbar gruppe. Det burde ikke behandles som et symbol på liberalisering. Vi burde unngå ideologiske debatter og heller snakke om prioritering for å hjelpe flest mulig folk med rusproblemer.

Aksel Braanen Sterri årsaksforklarer min lunkne innstilling til HAB med at jeg jobber i en interesseorganisasjon som kjemper om kroner for brukerne. Jeg lager en kløft mellom oss og skribentene som er opptatt av heroin, hevder han. Så referer han til Fredrik Wang Gierløff sin artikkel fra 2010 og Ola Jøsendals søknad om å etablere heroinklinikk.

Når vi først skal «appellere til autoritet» kan vi ta med at professor Sverre Nesvåg (KORFOR), professor Helge Waal (SERAF), Fagrådet og Actis deler vårt syn om at det er lite hensiktsmessig å prioritere HAB for å nå ambisjonene som tilknyttes tiltaket i den offentlige debatten.

Ifølge Nesvåg vil HAB nå en til to prosent av de heroinavhengige. Den fagpolitiske tyngden er altså ikke på Sterris side. Kløften har ikke jeg laget, men jeg har pekt på den. Så bekrefter han kritikken min når han setter HAB inn i en ideologisk sammenheng om legalisering eller «regulering» av rusmidler.