RUSPOLITIKK: Oslo-politiet rydder "Plata" før sommeren 2011. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
RUSPOLITIKK: Oslo-politiet rydder "Plata" før sommeren 2011. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Vi må våge å ta narkotikadebatten på nytt

Det er faglige grunner som gjør at vi må ta narkodebatten på nytt og denne gangen ikke la noe virkemiddel være tabu, skriver artikkelforfatterne.

RUS:  I innlegget den 20. februar skriver Bjørn Røse og Mette Rooth at «det er ikke faglige argumenter for legalisering av narkotikabruk, og land som har eksperimentert med legalisering eller avkriminalisering har fått problemer». Dette er en konklusjon de trekker basert på en svært selektiv tolkning av høringsrunden etter Stoltenbergutvalgets narkotikautredning. Tvert imot er det faglige grunner som gjør at vi må ta debatten på nytt og denne gangen ikke la noe virkemiddel være tabu.  

Men la oss se på høringsvarene først: Røse og Rooth prøver å legge tyngde bak argumentene sine ved å kalle høringsinstansene «Norges samlede fagekspertise». Blant denne «fagekspertisen» fant man en stor andel kommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner, for ikke å nevne Datatilsynet og LO. Til og med Oslo Politidistrikt uttaler: «Innledningsvis skal understrekes fra Oslo politidistrikts side at vårt utgangspunkt for kommentarer er at vi ikke har noen særlig fagkyndighet på rusfeltet...».  

Videre blir det argumentert for at det ikke kom fram faglige argumenter som støtter legalisering under høringsrunden. Flere av høringsinstansene er positive til blant annet sprøyterom og heroinassistert behandling— som begge er former for legalisering. Slike holdninger finner man til og med hos politiets egne høringsinstanser. Man kan også se til internasjonal fagekspertise. Senest i juni 2011 la «Global Commission on Drug Policy» frem en rapport der de anbefaler «stopp kriminalisering, marginalisering og stigmatisering av folk som bruker narkotika, men ikke skader andre» samt «oppfordre myndighetene til å prøve ut prosjekter med en lovlig regulering av narkotika for å undergrave makten til organisert kriminalitet og beskytte innbyggerne sine».  

Det trekkes også frem at «land som har eksperimentert med legalisering eller avkriminalisering har fått problemer», uten at et eneste konkret problem blir nevnt. I Portugal er ikke dette lenger et «eksperiment», men etablert politikk, nettopp på grunn av de gode resultatene. Én studie fra Cato Institute avslører at i årene etter avkriminalisering av narkotiske midler i Portugal så man en nedgang i antall brukere av narkotiske midler blant ungdom, færre ble HIV-smittet, og antall overdoser på heroin ble mer enn halvert. I tillegg fikk flere behandling og ressurser man tidligere hadde brukt på å straffe misbrukere ble overført til behandling og forebygging. En annen studie fra Sveits rapporterer en nedgang på mellom 50% og 90% i kriminell virksomhet som tyveri og innbrudd blant heroinmisbrukere som fikk utdelt heroin på resept. Rapporten viser også at selv om det bare var 15%  av de tyngste brukerne som fikk utdelt heroin, så resulterte det i en reduksjon av narkotikaomsetning og en dramatisk reduksjon i rekruttering til narkotikamiljøet. 

Det finnes flere faglige argumenter for å prøve en liberalisering av dagens lovverk, vi må våge å ta debatten på et rasjonelt nivå, og ikke feie den under teppet slik Røse og Rooth gjør i sitt innlegg.