Vi må snakke om Anders

Det spektakulære ved Behring Breivik er at han ikke kunne ha eksistert uten Internett.

IKKE UTEN NETTET: «Det står for meg som umulig at han kunne ha kommet dit han kom og gjort det han gjorde om han ikke var tanket opp på millioner av timer på nett,» skriver Kate Pendry. Tegning: Marco Vaglieri / Scanpix
IKKE UTEN NETTET: «Det står for meg som umulig at han kunne ha kommet dit han kom og gjort det han gjorde om han ikke var tanket opp på millioner av timer på nett,» skriver Kate Pendry. Tegning: Marco Vaglieri / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Norge var det første landet (etter USA) som fikk Internett. Tjue minutter før Storbritannia. Hvilken velfortjent kjendisstatus er vel ikke det, i en tidsalder hvor teknologiske framskritt er selve tegnet på nasjonal dyktighet, øh, nei, på potens. Hva er så resultatet, nærmere tjue år etter at Norge havnet på det tilkoblede kjøret? Anders Behring Breivik. Det er resultatet.

Jeg ser ut av stuevinduet mitt over dalen Oslo, forbi et par enorme kraner som har stått stille i seks måneder. De skal visst være i ferd med å reise en eller annen ny bygning. Over kranene ser jeg den lille dildoen som er Holmenkollen. Jeg kom til Norge i 1995. Jeg forsto ikke den lokale fascinasjonen for et skihopp den gang. Og enda mindre nå, som greia har vært opplyst natta gjennom i seks måneder - først av gynekologiske arbeidslys, siden av et kunstnerisk, støvet rosa et. Holmenkollen fra mitt utkikkspunkt er sinnssykt og skremmende. Det representerer den middelmådighetskulten som ser ut til å gjennomsyre vår eksistens.

Tilbake til Behring Breivik og Norge og Internett.

Det virker som om det er to måter å leve på i Norge; tilkoblet eller ikke. Jeg koblet meg av for noen måneder siden etter et nervøst sammenbrudd som resulterte i en klinisk suicidal depresjon. Ehem, ingen spøk. Jeg hadde vært klar over det en stund, at Internett gjorde meg gal. Menneskelig kontakt på nett - sosiale nettverk, kommentarfelter og blogger virket (virker) bare så til randen fylt av ondskap og hat og støy. Jeg lurte på hva jeg kom til å savne, for jeg ville da sikkert gå glipp av noe ved å melde meg ut?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer