FØLG MED: Det er også fornuftig at foreldre er mer våkne for endret adferd hos de små barna: redd om kvelden, innsovningsvansker, mareritt og mer behov for trøst og nærhet. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
FØLG MED: Det er også fornuftig at foreldre er mer våkne for endret adferd hos de små barna: redd om kvelden, innsovningsvansker, mareritt og mer behov for trøst og nærhet. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Vi må veilede barna

En ting er sikkert, nå har vi ingen formildende omstendigheter dersom vi overlater til barna på egenhånd å takle ti uker med Breivik.

Bryter vi Barnekonvensjonen dersom vi ikke har en plan for beskyttelse av barn når rettssaken starter? Hjem, skole og media er i alle fall på kant med Barnekonvensjonens ånd i en rekke av dens artikler, dersom vi forsømmer oss i å forklare og veilede barna. De mest aktuelle artiklene handler om å høre barn, om barns rett til informasjon, og ikke minst barns rett til beskyttelse. Massemedia er spesielt nevnt gjennom formuleringene i artikkel 17 om å ha retningslinjer «for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd.» Skolen må også lese Barnekonvensjonen nøye fordi den krever at pedagogene forbereder nasjonens barn på et ansvarlig liv i et fritt samfunn med spesiell vekt på toleranse og vennskap mellom alle folkeslag, etniske og religiøse grupper.

Vi hadde mange unnskyldende momenter da vi satt med barn på fanget ved frokostbordet 23. juli 2011. Vi var sjokkert og lamslått og visste ikke helt hva vi skulle si. En ting er sikkert, nå har vi ingen formildende omstendigheter dersom vi overlater til barna på egenhånd å takle ti uker med Breivik.

Hva er det vi skal forberede oss på? For det første skal vi beskytte barna, på alle alderstrinn mot unødig frykt. Vi vet at langvarige frykttilstander, selv av moderat karakter, skader barnehjernen - som er under konstant utvikling. Vi har med andre ord en terapeutisk oppgave som er mest aktuell for de minste barna. Konkret gjelder det at vi hjelper barna til å bli like trygge som oss voksne. De fleste barn vil ta vel i mot og ta inn gjentatte forsikringer om at vi føler oss trygge i hverdagen, fordi slike forferdelige hendelser skjer så sjelden. Og det er vi veldig glade for. I tillegg kan vi si at politiet passer enda bedre på enn før. Derfor er vi trygge.

Det er også fornuftig at foreldre er mer våkne for endret adferd hos de små barna: redd om kvelden, innsovningsvansker, mareritt og mer behov for trøst og nærhet. En spesiell omsorg trenger alle barn som tidligere er blitt utsatt for traumer og andre sterke påkjenninger.

Vi må forberede oss på å svare barna ærlig og åpent. Det mest presserende spørsmålet er «Hvorfor gjorde han det?» I forklaringen til barn mellom seks og ti år har vi brukt begreper som tankesykdommer, feiltanker og tankefeil. Tankesykdommer er et etablert begrep i forklaringer til barn helt ned i barnehagealder når det har vært nødvendig å omtale drap og selvdrap fordi barna har vært nære pårørende. Det har også vært meningsbærende for de minste barna når vi etter helsepersonelloven § 10A ble pålagt å støtte og forklare barn som var pårørende til foreldre med psykiske lidelser som depresjon, panikkangst, psykoser og schizofreni. Etter vår erfaring går det greit å forklare barna om de sakkyndiges rolle. Da snakker vi om deres utdannelse som leger og som spesialister på tankesykdommer og at de har hatt mange møter med Breivik og brukt mange tester for å finne ut hva slags tankesykdommer han kunne ha.

Vi har også forklart barna at retten må finne ut om han er syk, for da står det i loven at han må være på sykehus og passes på der. Hvis han ikke er syk, det vil si at han visste hva han gjorde, må han i fengsel og passes på der. Blant fagfolkene er det stor uenighet om dette. Mange har vanskelig for å forstå at han skulle være psykisk syk og utilregnelig når han kunne planlegge å gjennomføre det han gjorde: skrive en bok på 1800 sider om muslimske flyktninger og planlegge og gjennomføre et bombeangrep mot regjeringen som er ansvarlig for at flyktningene har kommet til Norge. Han kjørte videre til Utøya utkledd som politimann, sa at han kom for å hjelpe, og skjøt 69 ungdommer fordi de var på parti med regjeringen som har sluppet muslimene inn i Norge.

Vi er ikke helt sikre på hvor aldersgrensen går, men mange barn forstår at vi voksne diskuterer om Breivik kan betegnes som utilregnelig. Med dette som bakgrunn har vi for barn fra 8 år og oppover sett at de forstår at det er tvil om han er tankesyk eller at han har hatt feiltanker som har fått ham til å gjøre det forferdelige. Det er denne tvilen som får så mye oppmerksomhet fordi alle prøver å forstå hva som foregikk inne i hodet hans. For de eldre barna fra 12-15 kan vi også starte med begreper som tankesykdommer og tankefeil, men da lærer vi dem også om diagnoser og navnene på disse. I denne aldersgruppen er de mottagelige for de fleste problemstillingene som handler om utilregnelighet og straff.

Når vi bruker tankesykdommer i forklaringen til barna, må vi ha empati og omtanke for alle barn som lever som pårørende til foreldre og andre med psykiske lidelser. Da understreker vi at det er svært få som har så alvorlige tankesykdommer, og de fleste som har det får god hjelp og medisiner slik at de kan bli friske.

Foreldre og lærere bør innta en aktiv rolle der de sjekker ut hva barna har fått med seg av rettssaken. Det er først da en kan komme i posisjon til å korrigere og moderere eventuelle misforståelser og plassere skremmende detaljer innenfor rammene av en mer begripelig helhet. Både hjemmet og skolen bør veilede barna i hvordan barn på ulike alderstrinn kan beskytte seg mot mengden av de groteske detaljene som presentres i media.

Den ti uker lange rettssaken gir hjem, skole og media en mulighet til folkeopplysning og pedagogisk formidling i særklasse. Mens oppmerksomheten er på topp kan vi alle lære noe om psykiatri, rettsprosess og traumer. Det siste er det viktigste. Det handler om at alle uskyldige som blir rammet når det forferdeligste hender, skal få hjelp til å komme seg igjen, til å komme seg videre i livet som skoleelev, student eller på jobben. I denne og andre sammenhenger har massemediene en viktig oppgave når det gjelder å formidle fagbasert veiledning til foreldre, rapportere fra velfungerende skoler og bringe jevnlige reportasjer om hvordan nasjonens barn og unge har det. De som var der da det forferdelige skjedde og de som ellers i livet er blitt eksponert for katastrofer og kriser. Som en god støttespiller for både hjem og skole anbefaler vi Super nytt: nyheter for barn. De er eksperter på å presentere nyheter i et språk og i en billedform som er tilpasset barn - slik at de skal bli tryggere og klokere.