Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hachette dropper bokavtalen med Woody Allen:

Vi oppfører oss som om han var skyldig

Det er umulig for utenforstående å vite om Woody Allen har begått voldtekten han er anklaget for. Men han blir behandlet som en utvilsom voldtektsmann.

MØTT MED PROTESTER: Hachette trakk seg ut av avtalen om å publisere Woody Allens memoarer etter protester fra de ansatte. Det sier noe om hvor kommersielt vanskelig det er blitt å gi ut historien til den upopulære parten i en omstridt sak. Foto: Luca Bruno / AP / Scanpix
MØTT MED PROTESTER: Hachette trakk seg ut av avtalen om å publisere Woody Allens memoarer etter protester fra de ansatte. Det sier noe om hvor kommersielt vanskelig det er blitt å gi ut historien til den upopulære parten i en omstridt sak. Foto: Luca Bruno / AP / Scanpix Vis mer
Kommentar

Forlaget Hachette har bestemt seg for at de likevel ikke vil gi ut memoarene til regissør Woody Allen. Snuoperasjonen kom etter at de ansatte reagerte sterkt på at forlaget hadde inngått en avtale med Allen, som har blitt anklaget for å ha voldtatt sin adoptivdatter Dylan Farrow i 1992, da hun var sju år gammel. Før helgen forlot flere av dem arbeidsplassen sin i protest. Journalisten Ronan Farrow, Allens sønn som støtter søsteren sin, fordømte også bokavtalen på Twitter. Men de som jublet over Hachettes helomvending, bør tenke seg om.

Dette er nemlig en høyst kritikkverdig avgjørelse. Den er dessuten ikke moralsk, den er kommersiell. Dette er en betenkelig bieffekt av de siste åras nødvendige oppgjør med trakassering og ukultur: Det å la den upopulære parten fortelle sin historie, har blitt PR-messig vanskelig. Representanter for andre forlag som takket nei til Allens bok, har sagt at det var fordi den økonomiske risikoen var for stor.

Allen-saken er komplisert. Den skiller seg vesentlig fra historien til en annen feiret filmskaper som i de siste åra har blitt konfrontert med sin seksuelle historie, nemlig Roman Polanski. Polanski ble dømt i 1977 for å ha voldtatt en trettenåring, men har kunnet bo og jobbe i Europa uten altfor store represalier.

Stemningen har nå snudd, og uka før Hachette trakk seg fra Allen-avtalen ble det buet og protestert da Polanski vant den franske César-prisen for sin siste film. Men i Polanskis tilfelle er det ingen tvil om hva som har skjedd. Forbrytelsen han ble dømt for, fant sted.

Woody Allen, på sin side, har blitt etterforsket og frikjent ved to anledninger. Vitner, familiemedlemmer og sakkyndige har kommet med motstridende vitnesbyrd og forklaringer. Venner av Mia Farrow, Allens ekskone, har sagt at Allen var besatt av Dylan og at de ikke ville la ham være alene med henne. En annen av Farrows adopterte barn, Moses Farrow, har på sin side fortalt at han var til stede samme dag som overgrepet skal ha funnet sted, og at det umulig kunne skjedd slik det ble beskrevet. Moses’ versjon er at barna var instruert av moren sin i å hate og anklage Woody Allen, etter at han hadde innledet et forhold til en annen av adoptivdøtrene hennes, 21 år gamle Soon-Yi Previn.

Slik saken står, er det ingen utenforstående som kan si at de vet hva som skjedde den dagen i 1992. Men offentligheten oppfører seg som om det er bevist at anklagene er sanne. Mange av skuespillerne som har jobbet med Woody Allen har sagt at de aldri vil gjøre det igjen. En av de Hachette-ansatte som deltok i protesten, har sagt det ikke betyr noe at boka kunne ha potensielle lesere, på grunn av «tingene han har blitt anklaget for å gjøre». Med andre ord: Fordi anklagene mot deg er så fryktelige, får du ikke forsvare deg mot dem.

Woody Allen har gjort mye som ikke er særlig sympatisk. Å bli kjæreste med sin egen kones unge adoptivdatter er én av dem. Det har kommet fram at han prøvde å innlede et forhold til Mariel Hemingway, som var seksten da hun spilte i Allens film «Manhattan», så snart hun hadde fylt atten. Dette er upassende oppførsel. Men det gir ikke grunn til å slutte at han har gjort noe så grotesk som å voldta en sjuåring.

Selv i ei tid som denne, der det tas etterlengtede oppgjør med mektige menn som har misbrukt posisjonen sin, er det nødvendig å huske på dette: Iblant er vi nødt til å leve med uvissheten. Det kan ende med det justismord om vi ikke aksepterer alt vi ikke vet, og handler med en skråsikkerhet vi ikke har grunnlag for.

Hele Norges coronakart