BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpix
BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpixVis mer

Unødvendig medisinering:

Vi risikerer en eskalering av medisineringen

Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling?

Meninger

Kart må oppdateres fordi terrenget endrer seg. Anbefalinger for medisinsk behandling blir endret fordi nyere legemidler og behandlingsmetoder er blitt mer effektive.

Kan det være at det medisinske «terrenget», målgruppen av pasienter, også endrer seg og at kartverkstenkningen også bør gjelde for behandlingstilbud – at gammel behandling bør kuttes ut fordi målgruppen har endret seg?

For 30 år siden hadde vi ikke dagens tilbud med akuttbehandling for hjerteinfarkt – rask stenting av tette kar og medikamenter som løser opp blodpropper. Pasienter som utskrives etter hjerteinfarkt nå er sannsynligvis svært annerledes enn for 30 år siden, men de anbefalingene som gjelder for hjerteinfarktpasienter er blant annet basert på forskning som er 30 år gammel.

Det er ikke sikkert at dagens infarktpasienter har like god nytte av betablokkere som for 30 år siden. Kanskje er bivirkningene større enn virkningene og nytten? Dette vet vi ikke og det bør undersøkes.

Hvem skal ta ansvaret for at en slik studie gjennomføres? Eller i en videre sammenheng: Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte?

Det er uvant å tenke at et behandlingstilbud kan bli mer til ugagn og en «forurensning» enn til nytte fordi målgruppen av pasienter endrer seg. Hvis vi venner oss til en slik tanke, da blir spørsmålet «når er det skjellig grunn til å tro at pasientutvalget har endret seg så mye at en bør gjennomføre en ny studie på nytten av behandlingen?».

Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at legemiddelindustrien ikke har insentiver til å finansiere slike kliniske studier, men det eneste verktøyet de har er utlysning av forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd. På den måten er det konkurranseutsatt hvilke områder det skal forskes på. Forskning på om behandling er utdatert kan framstå lite innovativt i en slik konkurranse, men er kjempeviktig for brukerne av helsevesenet.

Det er positivt at forskningen gis frihet uten politiske føringer. Den eneste føringen Helse- og omsorgsdepartementet har gitt er at brukermedvirkning er viktig. Men det krever opplyste brukere. Dette innlegget er ment som et bidrag til det.

Hvis vi ikke bruker «endringer i terrenget» til å etterprøve anbefalt behandling, da skjer det ingenting før det kommer et nytt medikament som i sammenligning med det gamle viser seg å være bedre. Da risikerer vi en eskalering av medisinering – i stedet for å kutte ut unødvendige medisiner.

I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem.