Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Pluss

Mer
Min side Logg ut
Du leser nå Dagbladet Pluss

- Vi roper et lite hurra for offentligheten

Folkebevegelser og partier har redusert betydning, offentlighetens makt er økende.

Det norske rom: Det er ikke minst de politiske og kulturelle erfaringene i de nasjonale offentlighetene som gjør oss forskjellige fra folk i andre land. Vi kan vitse om Brå som brakk staven, om Jens Pikenes og Mette Marit med andre norske, ikke med svensker, dansker, italienere, japanere eller senegalesere, skriver artikkelforfatteren om den norske offentligheten. FOTO: LARS EIVIND BONES
Det norske rom: Det er ikke minst de politiske og kulturelle erfaringene i de nasjonale offentlighetene som gjør oss forskjellige fra folk i andre land. Vi kan vitse om Brå som brakk staven, om Jens Pikenes og Mette Marit med andre norske, ikke med svensker, dansker, italienere, japanere eller senegalesere, skriver artikkelforfatteren om den norske offentligheten. FOTO: LARS EIVIND BONES Vis mer

I oktober besøkte den amerikanske politiske filosofen Jason Brennan Universitetet i Oslo. Han har utgitt en av de hotteste bøkene på feltet politisk filosofi for tida, Against Democracy (2016). Der argumenterer han for at demokrati er forkastelig fordi det gir alskens uopplyste og sløvsinnede borgere stemmerett på linje med dem som vet og kan noe. Han ønsker seg et epistokrati – kunnskapsstyre – i stedet.

Brennans bok er hipt og morsomt skrevet. Men tankemessig er den ikke så langt unna hva stortingsrepresentanter de første tiårene etter 1814 tenkte og sa. De betraktet seg nettopp som «landets beste menn» – at damer kunne delta var hinsides fantasien deres. De var gjerne rystet over mangelen på både kunnskap og stil hos bøndene som hadde sluppet inn på Tinget. Tredje kapittel i ALLMENNINGEN. Historien om norsk offentlighet beskriver og analyserer denne elitismen, som smykket seg med ord som «fornuft» og «opplyst allmennvilje» selv om den kanskje mest representerte forsvar for embetsmannselitens egne sosiale interesser.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

1 UKE

PRØV PLUSS

1 kr

(Fornyes automatisk til 55,-/uke)

KJØP 1 UKE

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 UKE 1 kr Fornyes automatisk til 55,-/uke

*Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris (55,-/uke) etter tilbudsperioden. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper. Fremtidige betalinger trekkes fra ditt registrerte betalingskort.

1 MÅNED

99 kr

(Fornyes automatisk til 99,-/måned)

KJØP 1 MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 MÅNED 99 kr Fornyes automatisk til 99,-/måned

*Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris (99,-/måned) når perioden utløper. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper. Fremtidige betalinger trekkes fra ditt registrerte betalingskort.

1 ÅR

LES LENGRE - BETAL MINDRE

795 kr

(Fornyes automatisk til 795,-/år)

KJØP 1 ÅR

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 ÅR 795 kr Fornyes automatisk til 795,-/år

Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris (795,-/år) etter tilbudsperioden når perioden utløper. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper. Fremtidige betalinger trekkes fra ditt registrerte betalingskort.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

VELKOMMEN TIL

Dagbladet Pluss

Takk for at du har kjøpt tilgang på Dagbladet Pluss
For å se alt du har tilgang til med ditt abonnement
anbefaler vi at du tar en titt på denne velkomstsiden


Du har allerede et gyldig abonnement.

For å se alt du har tilgang til med ditt abonnement, anbefaler vi at du tar en titt på denne velkomstsiden


Kjøpet ble avbrutt

Du valgte å kansellere kjøpet. Din konto ble ikke belastet. Vil du prøve igjen?