Nylig fikk vi beskjed om at lederen ved Krisesenteret i Midt-Troms sier opp jobben. Hun sier opp ene og alene fordi de økonomiske betingelser hun er gitt av eierkommunene, til å utføre det ansvaret å drive krisesentertilbudet ut fra loven – ikke er tilstrekkelige.

Kjernen i krisesentrenes lavterskeltilbud har vist seg å gjøre oss til de beste hjelperne. Vi er på tilbudssida på voldsofrenes premisser. Det betyr å gi et verdig og hensiktsmessig tilbud til de som oppsøker oss, og som etter en lang kamp endelig ser en mulighet til å fri seg fra en voldelig og helseskadelig hverdag.

Hadde Gørill Traasdahl, lederen ved krisesenteret, sagt opp jobben fordi hun hadde fått et mer attraktivt jobbtilbud et annet sted, hadde vi ikke reagert med oppgitthet eller fortvilelse. Gørill elsker jobben sin. Hun har i flere år jobbet bevisst for å gi et godt tilbud i tråd med krisesenterloven, til innbyggerne i de ti eierkommunene. Hun vet at nærhet til tilbudet var viktig for at voldsutsatte skulle kunne komme å få beskyttelse og hjelp.

Til tross for motstand fra politikerne vedrørende økonomiske midler til driften, har hun kjempet for å nå målet, men innsett at kampen er tapt.