DEBATT

Debatt: Flyktningkrisa

Vi ser det skje. Hvorfor gjør vi ikke noe?

Ingen kan påstå at vi lar dette skje fordi vi ikke vet bedre.

BLE FLYTTET: Flyktningleiren Vagiohori i Hellas for noen dager siden. Myndighetene flyttet flyktningene fra de uisolerte teltene til hoteller, men 19 personer ble igjen i leiren fordi de ikke stoler på at myndighetene og er redd for å bli sendt tilbake til Tyrkia.  Foto: Nicolas Economou / Zuma Press / NTB Scanpix
BLE FLYTTET: Flyktningleiren Vagiohori i Hellas for noen dager siden. Myndighetene flyttet flyktningene fra de uisolerte teltene til hoteller, men 19 personer ble igjen i leiren fordi de ikke stoler på at myndighetene og er redd for å bli sendt tilbake til Tyrkia.  Foto: Nicolas Economou / Zuma Press / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi leser om det og ser bilder av det i New York Times, The Guardian, i Aftenposten, i VG, Dagbladet, på nrk.no. Verst er det å se barna, vi ser bilder av dem i nedsnødde teltleirer.

«Kulde tar liv i Europa», står det. «Norge skulle tatt imot 750 i 2016». «Fryktar for dei som er på flukt i vinterkulda». «Thousands of refugees left in cold».

Det skjer i vårt Europa; vårt eget Norge er medsammensvoren i EU-Tyrkia-avtalen, en avtale som har gjort det umulig for disse menneskene å komme seg ut. Nå som de står i fare for å dø av kulde: hvorfor er det ingen krisemøter? Hvorfor ropes det ikke høylytt, hvorfor er ikke dette på alles lepper? Hvorfor skrives det ikke så blekket spruter? Hvorfor er det ingen alarmberedskap, hvorfor har vi ikke hastverk med å hjelpe dem ut av livsfare?

Vår egen statsminister holder ingen krisemøter, hun tilhører et parti som akkurat i disse dager diskuterer skjerpede regler for asyl og familiegjenforening, skriver VG.

Samtidig ser vi leirer fulle av mennesker som fryser og lider, som lever som dyr – leirene karakteriseres av hjelpeorganisasjoner som uegnet for mennesker. Det var før snøen og kulda kom for alvor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer