Alle som har et forhold til livemusikk og bor i Oslo-området må på et eller annet tidspunkt også innlede et forhold til Rockefeller Music Hall i gamle Torggata bad, midt i sentrum. For oss som er over gjennomsnittet opptatt av musikk, føles det litt som hjemme.

Sjøl har jeg ikke tall på hvor mange konsertopplevelser jeg har hatt gjennom de 30 åra klubben har eksistert (krever innlogging), de aller fleste av dem gode. Høydepunkter? Hvor skal jeg begynne? Willie Nelson, Emmylou Harris, Wilco, Lars Winnerbäck, John Hiatt, Lucinda Williams. Og Hellbillies, med halve Ål i salen. Hvor skulle Young Neils feiret jul uten Rockefeller?

I ei tid hvor utesteder kommer og går er det nærmest en sensasjon at et konsertsted kan feire 30-årsjubileum. Sardines og Cruise café er historie for lengst, So What (seinere Garage) og Muddy Waters er borte. Elm Street er død. Rockefeller består. Det er en institusjon i hovedstaden, med plass til 1300 publikummere. Akkurat passe.

Og artistene kjenner seg igjen, uansett hvor de kommer fra. Rockefeller kunne like gjerne ligget i USA, der hver by med respekt for seg sjøl har en sånn rockeklubb.