JUBILEUM: Var du på konsert med Oslo Ess på Rockefeller 22. februar 2013? Stemningen er som vanlig høy, og på et plan du ofte kan oppleve på konsertscenen. I 30 år har de holdt det gående i Oslo. Nå er det jubileum med «en haug» med nye konserter. Foto: Jan-Erik Eriksen / Gonzales Photo / NTB Scanpix
JUBILEUM: Var du på konsert med Oslo Ess på Rockefeller 22. februar 2013? Stemningen er som vanlig høy, og på et plan du ofte kan oppleve på konsertscenen. I 30 år har de holdt det gående i Oslo. Nå er det jubileum med «en haug» med nye konserter. Foto: Jan-Erik Eriksen / Gonzales Photo / NTB ScanpixVis mer

Vi ses på Rockefeller!

30 år med Oslos viktigste konsertscene.

Kommentar

Alle som har et forhold til livemusikk og bor i Oslo-området må på et eller annet tidspunkt også innlede et forhold til Rockefeller Music Hall i gamle Torggata bad, midt i sentrum. For oss som er over gjennomsnittet opptatt av musikk, føles det litt som hjemme.

Sjøl har jeg ikke tall på hvor mange konsertopplevelser jeg har hatt gjennom de 30 åra klubben har eksistert (krever innlogging), de aller fleste av dem gode. Høydepunkter? Hvor skal jeg begynne? Willie Nelson, Emmylou Harris, Wilco, Lars Winnerbäck, John Hiatt, Lucinda Williams. Og Hellbillies, med halve Ål i salen. Hvor skulle Young Neils feiret jul uten Rockefeller?

I ei tid hvor utesteder kommer og går er det nærmest en sensasjon at et konsertsted kan feire 30-årsjubileum. Sardines og Cruise café er historie for lengst, So What (seinere Garage) og Muddy Waters er borte. Elm Street er død. Rockefeller består. Det er en institusjon i hovedstaden, med plass til 1300 publikummere. Akkurat passe.

Og artistene kjenner seg igjen, uansett hvor de kommer fra. Rockefeller kunne like gjerne ligget i USA, der hver by med respekt for seg sjøl har en sånn rockeklubb.

De har gjort mye riktig. Suksessformelen er bra kontaktnett, god booking, selvfølgelig teft for hva som selger - og et program som tar vare på bredden. Det er nesten alltid fullt eller nesten fullt. Størrelsen er perfekt. Og blir Rockefeller for liten eller for stor, kan lillebror John Dee eller storesøster Sentrum Scene ta over.

En typisk «Rockefeller-artist» er kort og godt en artist som er for stor for John Dee (400), men ikke stor nok for Sentrum Scene (1750). Med disse to scenene i tillegg, alle innenfor en radius på under 100 meter, har Rockefeller Music Hall Company langt på vei dekket inn behovet. Med de tre scenene kan de ta unna brorparten av større norske og mellomstore internasjonale artister som setter kursen mot Norge. Lars Winnerbäck har spilt på alle, til og med i den litt «hemmelige» baren i kjelleren! De aller største får Oslo Spektrum eller Telenor Arena ta seg av, mens nisje-artistene får plass på de mindre klubbene. Eller John Dee, da ...

Vi som frekventerer stedet har for lengst skjønt kodene. Konsertstart er som regel halvannen time etter at dørene åpner. Men man tar jo ingen sjanser, og møter opp litt før uansett. Så får vi bare svelge at ølet serveres i plastbeger ...

Gratulerer med dagen. Vi ses!