LAVERE AVKASTNING: Mork-utvalget slo fast at den forventede avkastningen fra Oljefondet i tiden framover trolig ligger nærmere to prosent enn de opprinnelige fire. Her overrekkes utvalgets rapport finansminister Siv Jensen (Frp) av utvalgsleder Knut Anton Mork. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
LAVERE AVKASTNING: Mork-utvalget slo fast at den forventede avkastningen fra Oljefondet i tiden framover trolig ligger nærmere to prosent enn de opprinnelige fire. Her overrekkes utvalgets rapport finansminister Siv Jensen (Frp) av utvalgsleder Knut Anton Mork. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Generasjonslotteriet:

Vi setter framtidige generasjoners del av oljeformuen i fare

Handlingsregelen ble strammet inn, men langt fra nok.

Kommentar

Det er lett å glemme hvor uventet det egentlig var. I februar i fjor, samme dag som sentralbanksjef Øystein Olsen skulle holde sin årstale, inviterte statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen til pressekonferanse.

De kunne fortelle at regjeringen ville senke handlingsregelen til tre prosent. Anbefalingen fra en rekke økonomer, blant annet sentralbanksjef Olsen selv, skulle følges opp. Og det med Fremskrittspartiet i Finansdepartementet.

Det var kanskje også derfor det ble pakket inn som en naturlig justering av den forventede avkastning som ligger til grunn, ikke en endring av selve handlingsregelen. En tilpasning av kartet etter terrenget, som finansministeren formulerte det.

Da Olsen kom med sin anbefaling i 2012, var det med bakgrunn i utsikter for lavere avkastning som det fortsatt var knyttet usikkerhet til. Da Solberg og Jensen entret podiet hadde blant annet Mork-utvalget slått fast at den forventede avkastningen fra Oljefondet i tiden framover trolig ligger nærmere to prosent enn de opprinnelige fire.

Liten tvil gjensto om at terrenget var endret. Men betydelig var det uansett.

Nå føles fjorårets innstramming likevel mer og mer som det den ble solgt inn som. En ren selvfølgelighet. Egentlig burde man gått enda lenger. Det som i 2012 framsto i overkant forsiktig og dermed også radikalt, er blitt slapt, kjedelig og en smule feigt.

På grunn av den raske veksten i Oljefondets verdi siden 2013, har den reelle grensen for oljepengebruk uansett vært tre prosent. Først i åra som kommer vil den legge begrensninger på veksten i oljepengebruken.

Men om det for regjeringen vil oppleves stramt, er den langt fra stramt nok. Det vi har i vente taler for en enda strengere handlingsregel.

Mest prekært er det at den forventede avkastningen fra Oljefondet er enda lavere enn de tre prosentene som er «vedtatt».

Mork-utvalgets anslag tilsvarer en realavkastning på 2,6 prosent i snitt framover. I så fall ligger vi an til å bruke mer enn den forventede avkastning og spise av oljeinntektene i normale tider, selv om handlingsregelen holdes.

Men enda skumlere er utsiktene for en mulig krisesituasjon. Eller bare en ordinær korreksjon i aksjemarkedene, med påfølgende uro. Det skal ikke mye til.

For Oljefondet, og dermed oljepengebruken handlingsregelen tillater, har vokst seg stor på stigende aksjemarkeder og en svekket kronekurs. Begge disse kan reverseres av et fall på verdens børser. I så fall blir det dobbel dose.

Først ved at aksjekursene og verdiene i fondet faller, og så ved at kronekursen styrker seg i den påfølgende uroen. Det kan fort skje, ser finansmarkedene på norsk økonomi som en trygg havn. I verste fall vil oljepengebruken skyte godt over tre prosent, og ta et betydelig jafs av fondet.

Foreløpig tar ikke handlingsregelen fult ut hensyn til verken den lave forventede avkastningen eller uventede hendelser som dette. Det må den.

Hvis ikke setter vi framtidige generasjoners del av oljeformuen i fare.