I dag samles Norges milliardær- og direktør-elite i Oslo Spektrum for å diskutere veien videre, eller «neste trekk», som NHO formulerer det.

På kvelden skal de kle seg opp i sine fineste klær, og feire et Norge som framstår som det beste stedet i verden.

Ingen er så gode optimister som norske direktører: «Det dominerende utviklingstrekket over de siste fem tiårene er at det norske arbeidsmarkedet stadig blir bedre – mer produktivitet, bedre betalt, mer likestilt og mindre farlig», skrev NHO i sin perspektivmelding i 2018.

JEG HAR ALLTID vært kjent for å være en festbrems. En person som ikke forstår ironi (noe som var vanskeligere på 90-tallet, men lettere nå), og som alltid klarer å putte en klam hånd på den gode stemningen.

I det siste har jeg forsøkt å framstå lystigere. Men mens den norske eliten skal diskutere framtidens arbeidsliv bak de siste mursteinene som ble produsert i Oslo, tenker jeg at det er rom for enda en fornærmelse.

DET VAR SEKUNDER før han slo meg rett ned. Stemmen hans dirret, og han så rasende på meg.

«Hvordan kan du si noe sånt. Du forstår ikke hvordan det er», skrek han til meg. Jeg har aldri vært særlig god til å slåss, så jeg prøvde å roe han ned.