SER FREMOVER: Vi ønsker å øke matproduksjonen i Norge, og oppdrettsnæringen har store muligheter for vekst, skriver statssekretæren. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
SER FREMOVER: Vi ønsker å øke matproduksjonen i Norge, og oppdrettsnæringen har store muligheter for vekst, skriver statssekretæren. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Fiskeripolitikk:

Vi skal ikke velge mellom villaks og oppdrett

Ingen må tro av næringen eller regjeringen sitter stille og håper at lakselusproblemet skal forsvinne av seg selv.

Meninger

I et leserinnlegg i Dagbladet 29. juli uttrykker Erik Sterud fra næringsorganisasjonen Norske Lakseelver bekymring for den lobbyvirksomheten fiskeriministeren og jeg møter. Stort påtrykk fra ulike interessebærere er uten tvil en del av hverdagen for mange politikere. I den anledning er det verdt å huske på at Erik Sterud selv er en aktiv lobbyist.

Både jeg og fiskeriministeren er opptatt av å høre alle synspunkter på fiskeri- og havbrukspolitikken, og vi ønsker alle innspill velkommen, men de skal være åpne. Vi lytter til innspillene vi får fra interesseorganisasjonene for villaksen, på samme måte som vi lytter når miljøorganisasjonene eller interesseorganisasjoner for oppdrettsnæringen kommer med sitt budskap. Så må vi være enige om at alle innspillene skal komme gjennom åpne kanaler.

Selv om vi får en mengde innspill så er det først og fremst kunnskapen fra våre forskningsinstitusjoner vi lener oss på når fiskeri- og havbrukspolitikken skal utformes. For det er forskninga som danner det faglige kunnskapsgrunnlaget vi baserer våre avgjørelser på.

Og la det også være sagt; det er uvesentlig om forskningen er utført på Havforskningsinstuttutet, Veterinærinstituttet, NIFES, Norsk institutt for naturforskning, SINTEF eller et universitet. Det viktigste er at forskningen holder god kvalitet, og det opplever jeg generelt at norsk fiskeri- og havbruksforskning gjør.

Så vil jeg understreke at i oppdrettsnæringen har det ikke vært vekst på flere år. Lakselusa har satt en stopper for det. Norske Lakseelver trekker frem at lakselusa hvert år de siste årene har sørget for at 50.000 færre laks har returnert tilbake til elvene. Det Erik Sterud ikke nevner, er at fra mange kanter av landet så meldes det nå inn gode fangster, til tross for årlige dommedagsprofetier om villakens undergang fra enkelte lobbyister.

Like fullt er det nødvendig å få oppdrettsnæringen over i et annet spor, og Stortinget har pekt ut retningen som er det nye vekstsystemet for oppdrett. Det bygger på trafikklysprinsippet, der trafikklyset sørger for at vekst kommer der det er miljømessig forsvarlig.

Norske Lakseelver stiller spørsmåltegn ved det nye systemet, og hvilket miljøavtrykk det setter. All matproduksjon setter et fotavtrykk i miljøet. Stortinget har bestemt at en viss påvirkning på miljøet fra produksjon av laks og ørret skal aksepteres, men de har også satt grenser for graden av påvirkning. Det er rammene satt av Stortinget som ligger til grunn for det nye trafikklyssystemet.

Vi ønsker å øke matproduksjonen i Norge, og oppdrettsnæringen har store muligheter for vekst. Oppdrett gir aktivitet og viktige arbeidsplasser langs kysten, men veksten må spille på lag med naturen. Vi skal ikke velge mellom villaks og oppdrett. Vi skal legge til rette for begge deler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook