PROSJEKT: Regjeringen har innført et prosjekt med anonyme jobbsøknader der vi vil se om dette fører til at flere innvandrere innkalles til jobbintervju og tilbys stilling i staten, skriver Erna Solberg. Her legger statsministeren fram Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
PROSJEKT: Regjeringen har innført et prosjekt med anonyme jobbsøknader der vi vil se om dette fører til at flere innvandrere innkalles til jobbintervju og tilbys stilling i staten, skriver Erna Solberg. Her legger statsministeren fram Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Rasismedebatten

Vi skal inkludere flere

Kampen mot rasisme og diskriminering er høyt prioritert av regjeringen.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Rasisme og diskriminering er dessverre høyaktuelt etter politivolden som førte til George Floyds tragiske dødsfall. Men rasisme er ikke bare et samfunnsproblem i USA. Det er også et problem i vårt eget land. Statsviter Umar Ashraf utfordrer meg i Dagbladet 12. juni. Mitt svar er at både jeg og regjeringen tar rasisme på alvor.

Jeg har i min politiske karriere jobbet for et samfunn basert på frihet og rettferdighet, hvor alle har like muligheter. Jeg vil ha et Norge der vi stiller opp for hverandre, bryr oss om hverandre og respekterer hverandre – uavhengig av bakgrunn. Jeg vil ha et Norge der vi verdsetter folk med ulik bakgrunn, kultur og meninger.

Vi må ta på alvor det mennesker i Norge forteller oss. Om hvordan de møtes i vårt samfunn. Enten det er snakk om hets og hatprat, eller diskriminering i arbeidslivet og det offentlige. Men også den voldelige og ekstreme rasismen.

DEMONSTRASJON: Flere tusen har møtt opp for å demonstrere etter drapet på George Floyd. Video: Øistein Monsen Vis mer

I desember i fjor la vi fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Planen inneholder blant annet en rekke tiltak innen politi- og rettsapparatet. Et av tiltakene er å etablere mangfoldskontakter i alle politidistriktene. Disse kontaktene jobber opp mot ulike minoritetsmiljøer for å få forebygge konflikter og forhindre tillitskriser som man har sett i andre land.

Som jeg har uttalt til Dagbladet, vet vi at etnisk profilering har vært et problem også i Norge. Jeg har selv venner som har blitt utsatt for dette. Men vi vet også at norsk politi har blitt utrolig mye flinkere, og at politiutdanningen nå underviser i hvordan politifolk skal møte minoritetsmiljøene.

I Oslo har politiet siden 2014 hatt en egen hatkrim-gruppe, og politiet har styrket sine patruljer på nett, blant annet for å forebygge hatefulle ytringer. Vi ser at tilliten til det norske politiet er høy, også blant folk med minoritetsbakgrunn.

I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020 understreket vi behovet for å jobbe systematisk mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet, som i særlig grad rammer etniske og religiøse minoriteter. Holdningskampanjen Stopp Hatprat mottar offentlig støtte som et ledd i strategien mot hatefulle ytringer.

Skal vi lykkes i kampen mot rasisme trenger vi gode møteplasser i kulturlivet, idretten og i frivillige organisasjoner. Vi trenger å snakke om rasisme og diskriminering i skolen og i arbeidslivet. Og vi må ta grep for å hindre at kvalifiserte jobbsøkere blir valgt bort på grunn av navnet.

Regjeringen har derfor innført et prosjekt med anonyme søknader til jobber i staten som skal sikre en fargeblind rekrutteringsprosess. Forsøket skal dokumentere om bruk av anonyme søknader fører til at flere innvandrere innkalles til jobbintervju og tilbys stilling hos statlig arbeidsgiver.

Kunnskap og forskning er viktig for å finne gode tiltak som virker. I 2016 opprettet vi et Senter for ekstremismeforskning som heter C-Rex. Senteret studerer blant annet tiltak mot ekstremisme, spesielt høyreekstremisme. C-Rex var en direkte oppfølging av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra 2014. Regjeringen valgte å rette søkelyset også mot nynazister i ei tid da diskusjonen i stor grad handlet om jihadister.

Alt dette kan bidra til å motvirke rasisme og diskriminering. Så vil det alltid finnes ulike meninger om hva som er de beste politiske virkemidlene. Målet må likevel være det samme: et mer inkluderende samfunn for alle.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer