BOK: Det er vanskelig å lese «Vi skal kle fjellet med menneske og våpen» som en roman. Ikke nødvendigvis fordi hovedpersonen Tor Jonsen er som snytt ut av nesa til forfatteren Tor Obrestad, og miljøet han vanker i minner mistenkelig om partiet AKP (m-l), men fordi romanen er formet som en anekdote- og diskusjonspreget memoarbok som stiller det overordnede spørsmålet: Hva gikk galt? Forfatteren har brukt mange år på å samle inn stoffet og har hatt samtaler med ledende figurer (ikke de mest hardkokte, som Tron Øgrim og Pål Steigan).

Sympatisk

Og Obrestad takker Kåre Willoch for hjelpen. Snodig. Forklaringen er at Jonsen treffer eksstatsministeren på toget og de slår av en prat om hvordan myndighetene betraktet denne aparte rørsla. Er Willoch en fiksjon? Sa han det han sier - at maoistene var «tullinger»? Hadde han virkelig på seg hvite joggesko? Gud veit. Men la oss si at dette partiet faktisk eksisterte, og la oss si at romanen er en sakprosabok i kamuflasjedrakt. Obrestad framstår med noen få unntak som en sympatisk selvransaker, og han viser fram all galskapen usminket, skjønt han selv utad lenge framsto som en av de mest skråsikre.