6000 HENVENDELSER: Kringkastingsrådet fikk inn om lag 6000 henvendelsene om programmet «Faten tar valget» i september. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
6000 HENVENDELSER: Kringkastingsrådet fikk inn om lag 6000 henvendelsene om programmet «Faten tar valget» i september. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kringkastingsrådet

Vi skal tjene lisensbetalerne

NRKs egne nyhetsinnslag ga et fullstendig misvisende bilde av klagene til Kringkastingsrådet.

Meninger

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, går i en kronikk i Dagbladet 9. oktober inn for å legge ned Kringkastingsrådet. Det har han gjort også mange ganger tidligere. Denne gang begrunner han kravet ved å vise til rådets septembermøte, der klagene på programmet «Faten tar valget» ble diskutert.

Måten Jensen refererer våre standpunkter på, er villedende og forvrengende. Det er for øvrig interessant at han velger akkurat denne debatten som hoggestabbe. Gjennom rådets forberedende arbeid, analyse og diskusjon av NRKs dekning av klagestormen mot hijabbruk i «Faten tar valget», oppnådde vi nettopp det som ligger i vårt mandat: På vegne av publikum bidro vi til at viktig informasjon kom ut til publikum, informasjon som uten et frittstående organ som Kringkastingsrådet ville blitt vinklet på NRKs premisser.

I forkant av at valgformatet «Faten tar valget» ble sendt, omtalte NRK klagene til rådet om at en programleder i et aktualitetsprogram fikk bære hijab. NRKs dekning ga et entydig inntrykk av at det var kommet mange tusen hatefulle ytringer til rådet. Kringkastingssjefen selv uttalte seg i mange av disse nyhetssakene, og betegnet klagene som uttrykk for mørke krefter som ønsket at muslimske ungdommer ikke skulle være synlige i norsk offentlighet.

Jensen mener vi gikk ut over vårt mandat da vi diskuterte NRKs dekning av denne klagestormen. Det til tross for at vi mottok en rekke klager nettopp på denne dekningen, og til tross for at det uttrykkelig i vårt mandat slås fast at rådets medlemmer på eget initiativ kan ta opp saker de finner kritikkverdige. Det siste mener vi i høyeste grad at NRKs dekning var. Det viste seg nemlig at NRKs egne nyhetsinnslag ga et fullstendig misvisende bilde av klagene til Kringkastingsrådet.

Av de 6000 klagene som ble sendt til oss, var det bare et fåtall som hadde et hatefullt eller hetsende innhold. Langt de fleste omhandlet det folk oppfattet som et brudd med nøytralitetskravet til programledere for nyhets- og aktualitetsprogrammer. Uavhengig av hva man mener om selve hijabbruken i NRKs programmer, er det selvsagt rådets oppgave å uttale seg kritisk om det man ser på som upresis og misvisende journalistikk.

Det er også innlysende at rådet finner det problematisk at NRK i sin journalistikk ikke ser poenget i å skille mellom henvendelser til NRK direkte og de mange tusen klagene til Kringkastingsrådet – som altså ikke er en del av NRK, og som ikke ligger under NRKs ledelse.

Det er ingen tvil om at Faten og NRK mottok helt uakseptable henvendelser – vi understreket vår grunnleggende støtte til henne og til Kringkastingssjefens forsvar for en utsatt medarbeider. Men fordømmelsen av denne type ytringer kan verken begrunne eller forsvare sleivete og upresis journalistikk. Snarere tvert imot. Alle, ikke minst de som er utsatt for hets og hat i den offentlige debatten, tjener på en presis og etterrettelig journalistikk. I dette tilfellet kan NRK, mot sin hensikt, ha bidratt til å øke temperaturen og polariseringen.

Når Jensen videre hevder at rådets ledelse ønsket å legge lokk på en offentlig debatt om klagene til rådet, må han ha lukket ørene godt igjen under store deler av møtet. Vi understreket igjen og igjen at vår kritikk ikke bygget på et ønske om å sette munnkurv på noen. Vi gjentok vår forståelse for og støtte til kringkastingssjefens forsvar for en ung medarbeider, og hans soleklare rett til å fordømme hets og sjikane. Men vi kritiserte altså NRK for å formidle et feilaktig bilde av klager som verken NRKs egne medarbeidere eller rådet selv hadde lest. Vi kritiserte altså NRK for å svikte et grunnleggende journalistisk prinsipp, nemlig elementær kildekritikk og etterrettelighet.

Jensen skriver at rådet mangler elementær innsikt i Kringkastingssjefens publisistiske ansvar. Selvsagt er vi klar over at kringkastingssjefen har et slikt øverste ansvar for NRKs dekning. Han går derimot ikke inn og blander seg i den daglige dekningen av saker i NRKs utallige redaksjoner. Vi etterlyste derfor nyhetsredaktørens begrunnelse for Dagsrevyens vinkling i denne saken.

Det er nemlig en forskjell på hvordan kringkastingssjefen selv uttaler seg om en sak til offentligheten og hvordan NRK dekker hans uttalelser redaksjonelt. Nettopp i saker der NRK lager journalistikk om seg selv og sine ledere, burde det være selvsagt at man anvender de samme journalistiske prinsippene som ellers. Derav spørsmålet til nyhetsredaktør og etikkredaktør: Uavhengig av hvordan sjefen deres har uttalt seg – hva tenkte de selv om vinkling og kildekritikk i Dagsrevyens innslag?

Kanskje er dette et vanskeligere spørsmål enn det burde være: Er det slik at NRK faktisk dekker seg selv og sine egne etter samme journalistiske prinsipper som de dekker alle andre saker? Eller er det en kultur i NRK for å dempe (kilde)kritikken når det er Kringkastingssjefen selv som uttaler seg?

Redaktørforeningens generalsekretær liker ikke at Kringkastingsrådets medlemmer oppnevnes av departement og storting. Det hadde heller ikke vi gjort dersom rådet hadde hatt redaktøransvar eller instruksjonsmyndighet overfor NRK. Men det har det selvsagt ikke. Kringkastingsrådet gir råd. Det er ikke NRKs forlengede arm til lyttere og seere, men publikums forlengede arm til NRK, opprettet fordi staten har gitt NRK betydelige privilegier. Vi er ikke opptatt av rådets «verdighet», slik Jensen påstår, men vi prøver etter beste evne å representere de som betaler sin lisens.

Jensen er freidig nok til å minne Kringkastingsrådet om dets mandat: å drøfte hovedlinjene for programvirksomheten. Og det gjør rådet, på hvert eneste møte, og vi bruker lenger tid på det enn på klagebehandlingen. Hvis ikke Jensen har oppdaget det, kan det skyldes at hans egne medlemmer knapt dekker denne delen av rådets arbeid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook