PLIKT: Vi skylder den yngre generasjon å være der for dem på de kanaler og ha de antenner som de befinner seg på, skriver Ingeborg Moræus Hanssen. Her er hun sammen tidligere statsminister Kåre Willoch, under hans 80-årsdag i 2008.
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
PLIKT: Vi skylder den yngre generasjon å være der for dem på de kanaler og ha de antenner som de befinner seg på, skriver Ingeborg Moræus Hanssen. Her er hun sammen tidligere statsminister Kåre Willoch, under hans 80-årsdag i 2008. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer

Spaltist:

Vi skylder den yngre generasjon å delta med våre perspektiver

Men vi må også få plass.

Meninger

Jeg holder foredrag om hvor muntert det er å bli gammel. Pluss at mine fem bøker om temaet også har en rampete undertone. (Herved anbefalt)

Spaltist

Ingeborg Moræus Hanssen

er forfatter og tidligere kinosjef i Oslo. Hun er styreleder i Seniornett Norge.

Siste publiserte innlegg

Egentlig er det jo ganske vemodig, trist og tragisk å bli gammel – det går jo helt galt til slutt. Derfor kan man jo si at aldring er negativt.

Men til så lenge må man forgylde sine forpliktelser, sine dager og sin alderdom. I skrivende stund kommer det rapport fra Senter for Seniorforskning at flere og flere 70-åringer krever å få fortsette i arbeidslivet. Endelig – det skulle bare mangle!

Arbeid er en velsignelse, og vi alle trenger å gå til et fellesskap hvor noen venter på oss og trenger oss. (Selv har jeg bare en katt i naboskapet som er avhenge av meg.)

Frivillighet og tur i skog og mark, foredrag i Litteraturhus og kammermusikk i Gamle Losjen er stor stas. Men å ha en jobb – om ikke lengre å være administrerende direktør – gjør noe med selvrespekt og verdighet. Den Store Kosen kommer tids nok.

Men fra 60 og helt frem til 80-årene er vi voksne og godt voksne i full vigør og lønnsomme til og med for samfunn og næringsliv.

Men ved fylte 80 begynner å det skjer noe med oss alle. Det blir flere medisiner, det blir flere vondter og sykdommer, kroppen er mer kropp. Vi begynner å skrumpe. Nå blir vi gamle, nemlig!

Men hodet, nysgjerrigheten, livsappetitten – den gir seg ikke så lett! Vi blir mer og mer interessante jo lengre vi lever (ellers har det jo vært forgjeves). Men derfor må vi ta alle glade og gode knep i bruk, slik at livet fortsatt blir velsignet og innholdsrikt og kanskje travelt? Ikke bare for vår egen skyld, men for dem vi tilhører og det samfunn vi også tilhører.

Først og fremst kreves det at den enkelte av oss gamle DELTAR i fellesrom av så mange slag som mulig. Vi må kunne kodene som gjelder! Vi må være oppdaterte på den kommunikasjon og de kanaler, de torgplasser og møterom som mennesker, ung og gammel befinner oss i og på akkurat nå.

Sosiale medier er helt avgjørende. Som boktrykkerkunsten er den digitale revolusjon helt fundamental. For et mirakel! Vi gamle blir rikere og yngre og mer levende som menneske, familiemedlem, som venn og nabo og borger fordi vi kan meddele oss, mene og skrive, lese og lære om en hel verden ustoppelig. Det er fryktelig slitsomt og krevende. Men det er vår plikt!

Vi skylder den yngre generasjon å være der for dem på de kanaler og ha de antenner som de befinner seg på. Ikke fordi vår erfaring og vår kunnskap er det eneste rette, men fordi våre argumenter i møtet med den nye tid, den unge kraft vil resultere i klokere avgjørelser «rundt bordet».

For et par uke siden så jeg Debatten på NRK om kvinner som blir antastet og gjenstand for seksuelle overgrep. Forferdelig! Men nok engang – hvorfor var det ikke en eldre kvinne med i debatten. Tema har vært aktuelt i alle tider. Vi gamle damer VET også en altfor god del om det. Men kjønnsproblematikk stanser liksom ved fylte 38 år! I likhet med alle debatter om morsrollen! Som om vi ikke er mødre til vi går i graven!

Gamle mennesker må kreve sin rett og sin plass. Vi bør være mer til bry! Etterlyse glade farger på rullator og spaserstokk. Ha mer rettferdig harme! Protestere mot aldersdiskriminering, være seg i pleie og omsorg (middag når det er middag!), arbeidsliv, i NRK og media, i trafikk og transport og på Gardemoen! HALLO!

Da blir aldring ganske så muntert og positivt – en triumf. Til så lenge!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook