BISETTES NÅ:  Knut Nesbø bisettes i Fagerborg kirke. Broren Jo Nesbø har nettopp holdt et minneord for sin bror om bandkollega.FOTO: Torbjørn Berg / Dagbladet
BISETTES NÅ: Knut Nesbø bisettes i Fagerborg kirke. Broren Jo Nesbø har nettopp holdt et minneord for sin bror om bandkollega.FOTO: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

- Vi snakka mye om liv og død det siste halvåret

Les Jo Nesbøs minneord over broren.

(Dagbladet): Forfatteren og musikeren Jo Nesbø (52) har i dag avsagt sine minneord over broren Knut Nesbø, som ble bisatt i Fagerborg kirke i Oslo i dag.

Dette var Nesbøs tale:

VI HADDE REIST MED Di derre i 14 dager i Nord-Norge. Vi var et ukjent band som spilte på småklubber, pubber og studentsteder for minstehonorar, døra og de som ville høre på. Da vi landet på Fornebu gjorde økonomisjefen i bandet, Knut, et raskt overslag og konkluderte med at om vi tok flybussen i stedet for taxi inn til byen, kom turnéen til å gå med overskudd. Og det var da bassisten vår, Magnus, uttalte den erkeromsdalske floskelen, men som likevel var så dekkende: "Ja, ja, vi fikk no turen."

For det er selvfølgelig turen, ikke overskuddet det handler om. Knut minna meg på det en annen gang. Jeg jobba som overbetalt aksjemegler, han som fersk og underbetalt frilansjournalist i Aftenposten. Vi hadde spist lunsj og han mente det var på tide å komme seg på jobb, mens jeg heller ville drøye avbrekket fra en middels kjedelig jobb så lenge som mulig. Dessuten begynte jo ikke vakta hans før om en time. Nei, men han ville gjerne koke seg litt kaffe og lese gjennom avisene før vakta starta, sa han. Jeg innvendte at det var vel det folk gjorde NÅR vakta starta. Men jeg kunne se det, at hele HAN bare lengta etter å komme seg dit, kjenne det på pulsen, være der, være i det. Og jeg skjønte det også, skjønte da vi gikk at selv om jeg tjente det femdobbelte av ham, at det var HAN som var den heldige av oss. HAN som hadde en jobb han elska. HAN som hoppa ut av senga hver morgenen, allerede forelska i den nye dagen. Det var JEG som gikk med overskudd. Men det var HAN som fikk turen.  

DET VAR FLERE AV DERE som er her i dag som fikk være med Knut på turene hans. Men kanskje han og jeg var de to som i sum har tilbrakt mest tid sammen mens vi har forflytta oss. Da vi var ti og elleve år gamle ble vi sendt på sommerferie til  tante og onkel i Finnmark. Vi reiste alene og som eldstemann fikk jeg beskjed om å passe på lillebroren min. Men det gikk snart opp for meg at Knut var en bedre reiseleder enn meg. Ikke bare hadde han en klisterhjerne når det gjaldt geografi, flytider, nyttige telefonnummere og hjemmebaner i skotsk annendivisjon, men også en usaklig selvtillit på hvilken retning som var nord, innbyggertallet i Kirkenes og hva som sannsynligvis var vår buss.

Så det var jeg som stolte på HAM da han sa at dette er stoppestedet vårt. Og stoppestedet var et alldeles guds- og i hvert fall menneskeforlatt sted midt på Finnmarksvidda, og det var natt, mil til nærmeste hus og en lav midnattssol som subba over horisonten. Tante skulle ha møtt oss, vi visste jo ikke at hun stod et sted på vidda med motorstopp på 2CV-en sin. Jeg kikka ut på denne ødemarka som bare lovte ulv og tørstedød, og hørte lillebroren min si: "Det ER her, jeg er helt sikker, kom igjen". Og jeg aner ikke den dag i dag hvor han hadde denne skråsikkerheten fra, men jeg satsa på den lyslugga, energiske fyren med magefølelse.

Og vi gikk ut, så bussen forsvinne. Det ble stille. Finnmarksvidda kan være VELDIG stille midt på natta. Ingen bildur. Så lagde vi oss en fotball av A4-arkene vi hadde fått av en flyvertinne som mente vi burde tegne under flyturen, og hvor Knut hadde tegna fotballtribunene på Goodison Park.

Og så spilte vi fotball. Ikke mot hverandre, men med hverandre. Det var sannsynligvis Brasil mot Tyskland og vi var Brasil. Og jeg kommenterte mens Knut retta faktafeil og sa at jeg kunne få være Pele hvis han fikk være Jairzinho OG Rivelino. Vi var i vårt selvlagde univers hvor det bare var vakre finter og scoringer og taklinger ikke fantes. Og da 2CV-en kom, hørte vi den knapt.

DET GÅR EN RETT linje fra den turen til turene med Di derre. Også i Di derre var Knut Jairzinho og Rivelino. Og Tostao, Gerson og Carlos Alberto. Han ble etter hvert den som holdt bandet sammen, den som sa at DETTE er vår buss og det er HER vi skal av.

Og vi stolte på ham, reiselederen vår. Og sammen hadde vi et selvlagd univers befolka av fem på scenen og et crew på tre. Vi var musikanter, underholdere, spillere. Men først og fremst var vi reisekamerater.

KNUT VAR SÅ MYE mer enn det er mulig å oppsummere her på noen minutter. Da han døde og pressen ville ha en kommentar fra familien oppsummerte vi det likevel sånn: En utrolig fin fyr har gått bort. Sju ord. Og ble sittende og nikke til hverandre og tenke: ja, det er vel så enkelt. Det med utrolig fin fyr. Og så ufattelig: Det med gått bort.

Vi kan ikke være alt. I valget mellom å være ærlig og å ikke såre, valgte Knut ærlighet. I valget mellom å være snill og å vinne, valgte Knut å være snill. I valget mellom alvor og moro, valgte Knut moro.

SØNNEN ANDREAS oppsummerte det sånn da vi snakka om Knut her for et par dager siden: Han slutta aldri å tulle. Nei, han gjorde ikke det. Han kunne ikke. Leken var en så stor del av livet hans. Fotball og popsanger. En øl med venner og lange Nesbø-historier. Dårlig Nesbø-dans og hjertelig utpsyking av motstandere hvis det var en konkurranse. Men aldri drøye taklinger. Knut spilte under Drillo, men hadde kanskje ikke samme resultatorienterte filosofi. Jeg tror Knut helt oppriktig mente at en midtstoppers jobb er å ramme inn en spiss kunstverk, ikke å ødelegge det.

51 år. Det er en litt for kort tur. Men du verden for en tur. Vi snakka mye om liv og død det siste halvåret og konkluderte med at Nesbø-navnet ikke akkurat er noen garanti for et LANGT liv, men at det dramatisk øker sannsynligheten for et SPENNENDE liv. På 51 år fikk Knut pakka mer enn de fleste 90-åringer. Og da 2CV-en kom for en del måneder siden, hørte vi den ikke. Vi var for opptatt med å leke.

Knut, vi fikk no turen.

Og du, Knut, du var reiselederen.

Takk for at vi fikk være med. 

BISETTES I DAG:  Knut Nesbø bisettes i dag.Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
BISETTES I DAG: Knut Nesbø bisettes i dag.Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer