DEBATT

Fraværsgrensa:

Vi snakker om at elever er på skolen, men ikke hvorfor

Jeg skal være ærlig; vi tok feil. Vi trodde at frafallet skulle øke drastisk på grunn av fraværsgrensa. Kunnskapsministeren trodde det skulle synke. Realiteten er at frafallet står stille.

BREMSEKLOSS: Alle de gode tiltakene blir satt på venterommet så lenge vi har en fraværsgrense, skriver Chaudhry. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
BREMSEKLOSS: Alle de gode tiltakene blir satt på venterommet så lenge vi har en fraværsgrense, skriver Chaudhry. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

De første tallene sier at fraværsgrensa ikke har gjort noe med frafallet i den norske skolen i første omgang. Fraværet har gått ned med 40 prosent, men det er ingenting som tyder på at elevene lærer mer. Sånn sett virker det som at elevene skal være på skolen kun for å være der. Å være fornøyd med at flere møter opp på skolen, uten at man faktisk tilegner seg mer kunnskap, er ikke godt nok.

Vi har alle gode intensjoner. Alle ønsker at man skal få ned frafallet i skolen. Denne grensa skulle være løsningen, fordi man har antatt at det er en sammenheng mellom fravær og frafall. Men når vi ser at frafallet står stille blir det åpenbart at fraværsgrensa ikke funker. Det er urovekkende at elever bruker mer tid på skolen når det verken fører til at de lærer mer, eller at flere fullfører.

Fraværsgrensa er en bremsekloss. For å sikre mindre frafall og bedre resultater må elever få rett til tilpassa opplæring som er hjemlet i lovverket. Vi må derfor starte i andre enden. Vi snakker om at elevene møter opp, men vi snakker ikke om hvorfor. Vi har brukt metaforer som pisk og gulrot, men realiteten er faktisk at elever lærer bedre når de engasjeres i egne læringsprosesser og er motiverte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer