BREMSEKLOSS: Alle de gode tiltakene blir satt på venterommet så lenge vi har en fraværsgrense, skriver Chaudhry. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
BREMSEKLOSS: Alle de gode tiltakene blir satt på venterommet så lenge vi har en fraværsgrense, skriver Chaudhry. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Fraværsgrensa:

Vi snakker om at elever er på skolen, men ikke hvorfor

Jeg skal være ærlig; vi tok feil. Vi trodde at frafallet skulle øke drastisk på grunn av fraværsgrensa. Kunnskapsministeren trodde det skulle synke. Realiteten er at frafallet står stille.

Meninger

De første tallene sier at fraværsgrensa ikke har gjort noe med frafallet i den norske skolen i første omgang. Fraværet har gått ned med 40 prosent, men det er ingenting som tyder på at elevene lærer mer. Sånn sett virker det som at elevene skal være på skolen kun for å være der. Å være fornøyd med at flere møter opp på skolen, uten at man faktisk tilegner seg mer kunnskap, er ikke godt nok.

Vi har alle gode intensjoner. Alle ønsker at man skal få ned frafallet i skolen. Denne grensa skulle være løsningen, fordi man har antatt at det er en sammenheng mellom fravær og frafall. Men når vi ser at frafallet står stille blir det åpenbart at fraværsgrensa ikke funker. Det er urovekkende at elever bruker mer tid på skolen når det verken fører til at de lærer mer, eller at flere fullfører.

Fraværsgrensa er en bremsekloss. For å sikre mindre frafall og bedre resultater må elever få rett til tilpassa opplæring som er hjemlet i lovverket. Vi må derfor starte i andre enden. Vi snakker om at elevene møter opp, men vi snakker ikke om hvorfor. Vi har brukt metaforer som pisk og gulrot, men realiteten er faktisk at elever lærer bedre når de engasjeres i egne læringsprosesser og er motiverte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ludvigsenutvalget slo fast at klasserom som fremmer læring preges av at elevene engasjeres aktivt i egen læring, at undervisningen er tilpasset elevenes ulike forutsetninger og at elevenes motivasjon tas hensyn til i undervisningen. Fysisk tilstedeværelse, slik som fraværsgrensa har vist seg å sikre, fremmer ikke læring om premisset er at elevene trues til skolebenken. Vi må følge Ludvigsenutvalgets anbefalinger, og skape en bedre skole uten tvang.

Regjeringen har utviklet skolen fremover. Flere penger til skolehelsetjeneste, bedre lærerutdanning og tilrettelegging for dybdelæring. Dette er tiltak man trenger og god skolepolitikk. Men fraværsgrensa fungerer som en bremsekloss. Alle de gode tiltakene blir satt på venterommet så lenge vi har en fraværsgrense.

Vi vil skape verdens beste skole, ikke vinne valget. Det er tydelig at Høyre er klare for valgkamp når statsministeren selv var med i pressekonferansen da fraværstallene ble offentliggjort. At fraværet i skolen går ned kan definitivt sees på som et gullkorn for valgkampen. Fraværsgrensa er, som sagt, en quick-fix. Fravær og frafall er ikke isolerte problemer. De er heller et resultat av en feilet skolepolitikk over lengre tid, som har ført til at elevene ikke føler seg hjemme på skolen.

For å få ned fraværet og frafallet i skolen må man gjøre den tilpasset hver enkelt elev. Forskjellen mellom oss og politikerne er at vi vil skape verdens beste skole, ikke bare vinne valget.

Norske elever tar ansvar og krever en skolepolitikk som gjør skolen bra 30 år frem i tid, ikke en som driver symptombehandling fire år av gangen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook