Vi som elsket Amerika

USAs nådeløse jakt på varsleren Edward Snowden minner oss om at det er en stund siden vi elsket Amerika, skriver Morten Strand.

HELT : Edward Snowden er i ferd med å bli en av vår tids helter. Her er tilhengere ved Eiffeltårnet i Paris.. AFP PHOTO / KENZO TRIBOUILLARD SCANPIX
HELT : Edward Snowden er i ferd med å bli en av vår tids helter. Her er tilhengere ved Eiffeltårnet i Paris.. AFP PHOTO / KENZO TRIBOUILLARD SCANPIXVis mer
Kommentar

EDWARD SNOWDEN er i ferd med å bli et ikon i vår tid. Særlig erobrer han sin generasjon, de som er oppvokst med internett som en selvfølge, og troen på retten til alle typer informasjon som en helt grunnleggende menneskerett. I går ble han foreslått som kandidat til Nobels fredspris. Og i helga fikk han tung støtte fra FNs menneskerettighetssjef Navi Pillay. Fredag sa hun at Snowden-saken demonstrerte behovet for å beskytte mennesker som avdekker overgrep, og minnet land om plikten til å innvilge asyl. Pillat henviste til selveste Menneskerettighetserklæringen for å understreke at den vilkårlige invasjonen av privatlivet som CIAs og NSAs overvåkere driver med er ulovlig.
NÅR FN SNAKKER om behovet for å beskytte mennesker som avdekker overgrep, skal man lytte. For dette er vel overveide ord som er filt og pusset på. Det er altså ikke bare USA-fientlige land i Latin-Amerika, og en europeisk, USA-skeptisk venstreside, som er Snowdens støttespillere. For vi er flere som vil ha oss frabedt å bli overvåket av USA. Stadig flere, har vi mistanke om.
I GEORGE W. BUSHS tid var det løgnen i FNs sikkerhetsråd om masseødeleggelsesvåpen i Saddam Husseins Irak som knuste USAs troverdighet. Løgnen begrunnet krigen som etter alle mål ble en katastrofe. I Barack Obamas tid er det droneangrepene i utlandet, og nå, behandlingen og rettssaken mot varsleren Bradly Manning, og den nådeløse jakten på Edward Snowden, som undergraver USAs troverdighet, og det som måtte være igjen av det man noe pompøst kan kalle USAs moralske lederskap.
NÅ ER DET EN STUND siden det bodde et gudsord fra landet i Det hvite hus. Det nærmeste vi kommer er trolig Jimmy Carter, som først og fremst ble valgt fordi hans forgjenger - Richard Nixon - var en åpenbar kjeltring. Dessuten er det all grunn til å tro at tyngden av det amerikanske presidentembetet i seg selv er vesentlig større enn det som måtte være den enkelte presidents samvittighet. Snowden-saken understreker dette. Obama, som var internett-generasjonens presidentkandidat, og er mer liberal enn noen president siden Roosewelt, er i Snowden-saken militærapparatets opplagte mann. Ganske enkelt fordi også Obama er offer for tyngdekraften, som USAs president.
OG DET ER NETTOPP dette embetets omdømme som nå er under press verden rundt. For hvert privatfly som tvinges på bakken fordi USA mistenker at Snowden kan være ombord, slik tilfellet var med flyet til Bolivias president Evo Morales, for hvert land som tvinges av USA til å nekte Snowden opphold eller gjennomreise, så sliter det på USAs omdømme over hele verden. Snowden er David i kamp mot Goliat. Han er i ferd med bli helten i eventyret, og - som FN sier - den svake som kjemper en rettferdig kamp og trenger beskyttelse. Beskyttelse - må vi tro - mot de mørke kreftene, mot mørkemennene. Siden Snowden-saken er en fortelling som allerede nærmer seg eventyr-sjangeren.
DETTE ER FORTELLINGEN om Snowden, slik den oppfattes i store deler av verden. Heldigvis for Snowden også i landet der han er dømt til å oppholde seg den nærmeste tida, kanskje for alltid. Men Russland er en upålitelig partner for en som er varsler av samvittighetsgrunner. Det politiske dyret Vladimir Putin været i Snowden-saken været en politisk triumf. Snowden kom - bokstavelig talt - som sendt fra himmelen. Han var på rømmen fra USA, og kunne brukes i Putins ustoppelige kamp for å motsette seg og opponere mot USAs interesser. Men på et tidspunkt ble spillet for farlig. Putin kunne ikke gå tilbake på tilbudene om opphold for Snowden, men forutsetningen var etter hvert at han ikke skulle avslørte flere hemmeligheter «som kan skade vår partner USA». Snowden var for lengst blitt en kasteball mellom aktører han ikke kunne påvirke.
I FORHOLDET til Russland så er Snowden-saken spesielt delikat for USA. Snowden-saken betyr at USAs kritikk av stater som undergraver borgerrettigheter, og påberoper seg statens høyere mål, faller på sin egen urimelighet. Det betyr - for eksempel - at USAs kritikk av forholdet for menneskerettighetene i Vladimir Putins Russland heretter vil mangle troverdighet. Og det gjelder selvsagt ikke bare Russland. Dette er kanskje - når alt kommer til alt - viktigere enn den etterretningen USA fikk samlet inn med sine tvilsomme metoder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.