HELTER: Indianerne var barndommens store forbilder. Vi var godt kjent med den hvite manns ugjerninger og overgrep. Skulle vi velge mellom Præriens sorte maske og Tonto, var sistnevnte å foretrekke. Her er et av de praktfulle maleriene til Charles Russell ( 1852-1916), et bilde kalt "The Lost Trail" (1915).
HELTER: Indianerne var barndommens store forbilder. Vi var godt kjent med den hvite manns ugjerninger og overgrep. Skulle vi velge mellom Præriens sorte maske og Tonto, var sistnevnte å foretrekke. Her er et av de praktfulle maleriene til Charles Russell ( 1852-1916), et bilde kalt "The Lost Trail" (1915).Vis mer

Vi som elsket indianerne

...og forbinder ordet med verdighet og mot.

Meninger

Ordet indianer skal vekk. I hvert fall fra Store norske leksikon, fordi en redaktør der har fått det for seg at dette ordet har en «rasistisk valør». Det er uttrykk for en «upresis, diskriminerande språkbruk», ifølge religionshistorikeren Lars Kirkhusmo Pharo, som er redaktør i Store norske leksikon. Der vil i-ordet byttes ut med «den amerikanske urbefolkningen» (hvor presist er egentlig det?). Det henvises til «forelda språkbruk». Man mener ordet ikke gjenspeiler opplevelsen av «veldig mange samansette og ikkje minst levande kulturar med ei lang og innhaldsrik historie».

Men tenk om vi ikke er så enfoldige som redaktøren antyder? Vi som alltid har visst at det er forskjell på inka-indianere og aztek-indianere, eller på commancher, siouxer, apacher, mohawker, cheyenner, navajoer og så videre. Vi som har lekt cowboy og indianer, og som heller ville være Geronimo og Sitting Bull enn Buffallo Bill og Kit Carson. Ordet indianer hadde en magisk klang. Dette har ingenting med rasisme å gjøre. Snarere tvert imot, indianer er et ord som inngir ærefrykt og respekt.

Å revidere språkbruk i ettertid har sine sider. Pippi Langstrømpes far har fått en ny tittel. Thorbjørn Egners flotte sang «Vesle Hoa» er fjernet for godt. Men det er bagateller i forhold til hva som må til for å fjerne ordet indianer fra romaner, filmer og tegneserier der ordet er i bruk. For eksempel i romanene til James Fenimore Cooper, som er under nyoversettelse til norsk. Eller i Kjell Hallbings bøker om indianerkrigene, der Morgan Kane-serien virkelig fikk hevet kvaliteten. Og hva med Erik Bye? Hvor mange ganger sier han «indianer» i den flotte TV-serien «Jakten på Mangas Coloradas»? Må NRK gå inn i arkivene og endre tittelen på Tom Skjeklesæthers flotte musikkprogram «Cowboy og indianer»?

Hva med barnebøker om indianere, skrevet av alle fra Edward S. Ellis til Stig Holmås. Eller ekspedisjonene til Sierra Madre, skildret av antropologene Carl Lumholtz og Helge Ingstad? Hvor ille er dette? Selv på 1950-tallet fikk vi bøker og tegneserier om indianernes stolte historie, med forklaringer på typee, squaw og totempel. Eller fjærpryd, fredspipe, den store ånd og de evige jaktmarker. Språk er mer enn leksikalske termer. Ord er minner og kultur. Ugh, jeg har talt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook