FOTBALL: Professor Rune Slagstad har i en årrekke analysert den kollektive instrumentalisme som har preget det moderne Norge og påvist hvordan teknokratiet og rasjonalismen har dominert skoler, helsevesen, samfunnsøkonomi og arkitektur. Få vil bestride at dette har gitt positive resultater. Et samfunn uten kollektiv organisering og rasjonalitet ville vært svært ubehagelig å leve i, men likevel: er det ikke en grense for hvor langt vi skal organiseres før livet blir konformt og kjedelig?

I et innlegg i Dagbladet lørdag proklamerer Slagstad, noe overraskende, en ny triumf for den sosialdemokratiske systemtenkning. Med Drillos comeback som landslagstrener har Gerhardsens plansystem gjenvunnet en viktig arena. "Drillos og Brofoss’ reguleringsregime var to varianter av samme logikk: effektiv målrealisering." Til grunn for dette ligger Drillos dogme nr 1: "Det finnes ikke stilkarakterer i fotball. Målene teller, ikke noe annet", som Slagstad underbygger med henvisning til autoriteter som Arne Scheie, Dag Solstad og Jo Nesbø. Sistnevnte skal ha slått fast den evige sannhet om nordmenns forhold til fotball i formelen "i Norge tror vi ikke på magi".