DEMONSTRERETE: Innsenderen var en av deltakerne i demonstrasjonen utenfor Stortinget 8. januar. Det var Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Naturbruksalliansen som arrangerte demonstrasjonen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
DEMONSTRERETE: Innsenderen var en av deltakerne i demonstrasjonen utenfor Stortinget 8. januar. Det var Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Naturbruksalliansen som arrangerte demonstrasjonen. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ulv

Vi spiller ikke rulett med ungene våre

Hvis ulven er så harmløs og berikende for oss, er det en gåte at den ikke har fri tilgang til hele Norge, slik at flere kunne glede seg over å ha den i nærområdet. Nordmarka burde være selvskrevet.

Meninger

Jeg var en av de mange tusen som møtte foran Stortinget tirsdag 8. januar.

At demonstrasjonen mot ulv vil ha noen som helst innvirkning på hovedlinjen i rovdyrpolitikken, har jeg ingen tro på. Men politikerne trenger stemmekveg. Litt sandpåstrøing, som å ta ut noen ulv til, foretar de nok. Total avvisning i første omgang sikrer en stor buffer.

De ulvemotstanderne som er mest synlig i offentligheten representerer gjerne jakt og utmarksnæringene. Alle oss andre, som utgjør flertallet av dem som bærer byrdene, sier ikke så mye. Ulvene er ofte nærgående, ikke bare på natten, men også midt på lyse dagen. Inn på tun og nære skogsområder, hunder blir tatt på hushjørnet, elg og rådyr forsvinner.

Vi som bor her har vært vant til å bruke skog og mark fra vi lærte å gå. Her ligger mye av vår identitet. At våre barn ikke skal kunne ferdes fritt rundt som vi gjorde, er en endring av livsbetingelsene på landsbygda som enkelt kan sies: «bunnen er falt ut». Frustrasjon og sinne i første omgang, over tid en dyp sorgfølelse.

Det er knapt en ulvedebatt/krangel uten at ordet «følelse» blir brukt. Vi på landsbygda «føler»at ulven er farlig. Underforstått; vi lar oss overmanne av frykt som ikke har noen reell årsak. Hvor historieløs går det an å bli!

Vi spiller ikke rulett med ungene våre. Kanskje vi skulle danne en organisasjon; «Vi som har identitet i naturens virkelighet»?

De som bestemmer hvordan Norge skal se ut, lever ofte ikke der hvor konsekvensene av beslutningene havner. Over ca. en 30-årsperiode har svært mange fått sitt levebrød av å administrere det hele, millionene sitter løst i rovdyrpolitikken.

Vi fikk i sin tid høre at vi var forpliktet av Bernkonvensjonen til å bevare den unike, nordiske ulvestammen. Det viste seg etter hvert at denne ikke eksisterte, men ulv kom og kommer likevel i stort antall. Da Bernkonvensjonen ble undertegnet var ulv aldri påtenkt og heller ikke nevnt i denne. Hva skjedde? Mange vet mye, men hvem tør å rote i det?

Modige Klassekampen hadde den 4.1. 2017 et svært åpenhjertig intervju med tidligere landbruksminister Johan C. Løken. Det burde sendt bølger over det ganske land. Men gravejournalistikk uteble. Hvorfor?

Til slutt: Ta en titt på kartet over den nordlige halvkule. Se på Sibir, på Canada, se på Norge. Se på Norge enda en gang, grundig; En smal tarm ved grensa til Sverige kalles villmark og skal tilhøre rovdyra. Det bor folk her!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.