Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Vi spiser oss selv

At de kinesiske dyremarkedene ikke er totalforbudt etter coronautbruddet, er en skandale.

Kommentar

Stablet i kasser oppå hverandre, slik at blod, puss og avføring fritt kan flyte mellom individene og artene. Det er antakelig slik vårt kjære Covid-19-utbrudd startet i byen Wuhan, Kina.

Denne gangen tok trolig coronaviruset veien fra flaggermus, via en pangolin (truet dyreart) til mennesker på handletur på markedet for ville dyr. Liknende har skjedd før. Utbruddet av SARS-epidemien i 2003 skyldtes et annet coronavirus som tok veien fra dyrearten desmerkatt til menneske på et tilsvarende marked i byen Guangdong.

Etter SARS forbød Kina handelen med enkelte ville dyr, som desmerkatten. Siden ble handelen åpnet igjen, til tross for advarsler. Slike markeder finnes i flere andre land, men i Kina importerer de ville dyr fra hele verden. Det gjør de kinesiske markedene til et sted hvor svært mange arter kommer i kontakt med hverandre - som øker faren for nye smittesituasjoner.

DØDE: Wuhan-legen Li Wenliang varslet om corona-viruset før nyttår. Han ble selv smittet og døde 6.februar. Foto: skjermdump CNN/Li Wenliang. Video: CNN, AFPTV, CCTV, WEIBO - Klipp: Per Ervland Vis mer

Mange virus som blir til farlige sykdommer for mennesker, stammer fra dyr. De kalles zoonoser, og smitter fra andre pattedyr til oss mennesker. Det gjør at all organisert oppdrett og kontakt med pattedyr innebærer en viss risiko.

Markedene for ville dyr blir dermed som et eldorado for disse zoonosene.

Det var derfor ingen overraskelse at Covid-19 stammet fra et dyremarked. 27 av de 41 første bekreftet smittede hadde vært på markedet i Wuhan, og i mars i år ble all handel og oppdrett av ville dyr forbudt i Kina. Det vil si - all handel og oppdrett til mat ble forbudt. Handel og oppdrett av ville dyr til bruk i tradisjonell medisin fortsetter.

Dermed er problemet langt fra løst, selv om kinesiske myndigheter har fått demonstrert handlekraft.

I Kina har tradisjonen med dyremarkeder et bestemt historisk opphav. Da Maos reform, «Det store spranget framover», feilet og hungersnøden tok livet at millioner av mennesker, ble handel med ville dyr en måte for folk på landsbygda å overleve på.

I dag utgjør handelen en svært liten del av den kinesiske økonomien. Forbruket er blitt dreid i retning mot markedet for medisin og preparater uten dokumentert effekt, som har et lite, men kjøpesterkt publikum. Det er altså ikke bare kulturelle tradisjoner som beskytter denne sterkt kritikkverdige virksomheten. Fordi kjøperne tilhører den pengesterke eliten, har den lobbyiststøtte i det kinesiske samfunnet.

Handelen og oppdrett av ville dyr er dermed et kroneksempel på menneskers hensynsløse rovdrift på naturen. Tapet av biologisk mangfold pågår i et enormt tempo, og regnes som en like stor trussel som klimakrisen. Ett lite tall illustrerer utviklingen: Andelen ville dyr i verden utgjør nå bare fire prosent, mens husdyr og mennesker utgjør 96 prosent.

Når mennesker mumser i seg den siste fire prosenten via farlige matmarkeder, går trusselen opp i en høyere enhet. Vi utsetter oss for smittefare og utrydder dyr på samme tid. Og når denne virksomheten har truet oss, har vi igjen retter skytset mot naturen:

Da det kom fram at desmerkatten var bærer av SARS-viruset i 2003, ble alle individene som var fanget i det fri eller alet opp i fangenskap, drept. Slik havnet også arten på lista over utrydningstruede dyr.

Kina skulle i oktober egentlig ha vært vertskap for en stor FN-konferanse om biologisk mangfold. Målet var å få til en forpliktende avtale om biomangfold, på samme måte som Paris-avtalen for klima. Konferansen er nå utsatt på grunn av Covid-19.

Dette initiativet var viktig, men at Kina er vertsland framstår nå nærmest komisk. Landet insisterer på å opprettholde markedet for kjøp og oppdrett av ville dyr - i en stadig mindre vill verden.

At protestene mot denne virksomheten ikke er sterkere internasjonalt, er skandaløst. Selve opphavet til to av de farligste virusutbruddene i verden de siste 20 årene, den siste totalt forkrøplende for samfunn og økonomi over hele verden, blir ikke stanset. Hyllesten av Kinas resolutte håndtering av viruset ser ut til å overdøve et skremmende faktum: Det neste coronaviruset kan komme seilende på akkurat samme måte. Vi spiser naturen og oss selv på samme tid.

Hele Norges coronakart