BESKYTTER SEG: Både sykepleier og blodgiver beskytter seg med ansiktsmaske i Seoul, Sør-Korea for fire år siden da MERS (Middle East Respiratory Syndrome) spredde seg. CEPI har jobbet for å få fortgang i utviklingen av vaksiner for smittsomme sykdommer som MERS. Foto: Ahn Young-joon / AP / NTB Scanpix
BESKYTTER SEG: Både sykepleier og blodgiver beskytter seg med ansiktsmaske i Seoul, Sør-Korea for fire år siden da MERS (Middle East Respiratory Syndrome) spredde seg. CEPI har jobbet for å få fortgang i utviklingen av vaksiner for smittsomme sykdommer som MERS. Foto: Ahn Young-joon / AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Vaksine

Vi står i fare for å redde legemiddelfirmaene i stedet for pasientene

Norge har investert to milliarder kroner i beredskap mot epidemier, men får vi det vi betaler for?

Meninger

Den nye koalisjonen for å sikre verden mot livsfarlige epidemier er et glimrende tiltak. Men nå står vi i fare for å redde legemiddelfirmaene i stedet for pasientene.

LEGE: Karine Nordstrand.
LEGE: Karine Nordstrand. Vis mer

Da Leger Uten Grenser jobbet med ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016 manglet vi viktige verktøy for å redde liv og hindre spredningen av det dødelige viruset. Vi hadde ingen vaksine. Ingen diagnostiske tester. Og ingen behandling.

Vi har de samme utfordringene i møte med andre forsømte sykdommer som setter liv og helse i fare i de 70 landene hvor vi jobber. Grunnen til at mennesker smittet med disse sykdommene blir oversett er veldig enkel: legemiddelselskaper vil ikke investere i utvikling av nye medisiner. Hvorfor ikke? Fordi den store gruppen av potensielle pasienter er fattige. Og fattige mennesker kan ikke betale for nye og dyre medisiner.

Dette er en av grunnene til at Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) ble stiftet i kjølvannet av ebolakrisen. CEPI jobber for å få fortgang i utviklingen av vaksiner for smittsomme sykdommer og for å sikre vaksinenes tilgjengelighet under eventuelle utbrudd. De har støttet vaksineutvikling mot ebola, i tillegg til utvikling av vaksiner mot lassafeber, nipahvirus og Middle East Respiratory Syndrome (MERS).

Norge, sammen med andre land og institusjoner som Europakommisjonen, Gates Foundation og Wellcome Trust har gjennom CEPI investert store summer for å kompensere for denne markedssvikten og sikre at verden er klar for neste utbrudd.

Særlig Norge har bidratt betydelig. Den norske regjeringen har så langt bladd opp to milliarder kroner, noe som gjør norske skattebetalere til den største bidragsyteren. Da CEPI ble lansert i Davos i januar 2017, sa Erna Solberg at «et globalt initiativ er avgjørende for å være forberedt». CEPIs hovedkvarter er til og med i Oslo. Vi kan trygt si at den norske regjeringen har gjort sin del. Men får de det de betaler for?

Leger Uten Grenser var en tidlig forkjemper for koalisjonen, og vår internasjonale president, Joanne Liu, ble ved oppstarten med i det midlertidige styret med entusiasme. Hennes periode i styret er nå utløpt, og dessverre ser vi at det nye styrets senere beslutninger trekker mot en skadelig, «business-as-usual»-tilnærming til CEPIs kommersielle partnere. Dette utgjør en trussel mot de offentlige investeringene og den kollektive innsatsen som dannet selve grunnlaget for CEPI. Med en slik dreining risikerer vi at vaksinene som utvikles blir for dyre og utilgjengelige for de som trenger dem mest.

Hittil har CEPI samlet inn 7,5 milliarder kroner for forskning og utvikling av vaksiner. Både det enorme beløpet, og det at brorparten av disse pengene kommer fra skattebetalere, gjør dette til et unikt initiativ. Å forvalte disse ressursene riktig er den viktigste oppgaven til CEPIs styre, som skal samles i Tokyo 7-8. mars.

Akkurat som andre offentlig-private samarbeid på feltet utvikler ikke CEPI vaksinene selv. I stedet velger de ut og finansierer forskningsmiljøer og kommersielle selskaper til å gjøre arbeidet. For at et offentlig-privat samarbeid skal bli vellykket, kreves tydelige kontrakter som sikrer optimal ivaretakelse av de offentlige investerte midlene. Vi har flere eksempler på at dette kan fungere godt. For eksempel lanserte den ikke-kommersielle organisasjonen Drugs for Neglected Diseases Initiative (DNDi) nylig den revolusjonerende medisinen fexinidazole mot afrikansk sovesyke. Medisinen ble utviklet i samarbeid med forskere i Afrika og den kommersielle aktøren Sanofi, som har gått med på å tilby medisinen gratis gjennom WHO.

I februar 2017, etter påtrykk fra Leger Uten Grenser, utarbeidet CEPI en policy som skulle sørge for at vaksinene som ble utviklet gjennom koalisjonen skulle prissettes slik at de er tilgjengelige for de som trenger dem mest. Dessverre ble denne policyen aldri implementert, og heller ikke brukt i kontraktene CEPI signerte med de farmasøytiske selskapene i 2018.

I juni i fjor bestemte CEPI seg for å utarbeide en ny policy, sannsynligvis som følge av de kommersielle aktørenes misnøye med den forrige. Denne policyen ble innført av det nye styret i desember. Den erstattet mange av de tidligere spesifiserte kravene, og gir industrien langt friere tøyler med hensyn til patentrettigheter, transparens i utviklingsprosessen og avtaler om pris på det endelige produktet.

Norges investering står med dette i fare for å understøtte lukrative avtaler for legemiddelselskapene heller enn hensynet til verdens helse. Dette strider mot det opprinnelige grunnlaget for hele koalisjonen.

CEPIs samfunnsoppdrag er å stimulere og framskynde utviklingen av vaksiner mot smittsomme sykdommer som utgjør en alvorlig trussel mot global helsesikkerhet. Ambisjonen om å trygge verdens innbyggere mot disse sykdommene vil ikke lykkes dersom vaksinene blir så dyre at de som trenger dem ikke har råd. Dette aspektet bør skape bekymring hos norske myndigheter.

Mennesker verden over som er utsatt for disse sykdommene fortjener en mer rettferdig avtale. Det gjør også de offentlige investorene, inkludert norske skattebetalere. Når det offentlige betaler regningen for utvikling av vaksiner er det uholdbart at profittkrav fra industriens side skal trumfe tilgjengeligheten ved framtidige sykdomsutbrudd.

Leger Uten Grenser oppfordrer CEPIs styremedlemmer til å jobbe raskt for å reformere de nye retningslinjene. Som en av hovedinvestorene må Norges representanter bruke sin påvirkningskraft til å sikre dette. Dette er kritisk dersom den massive investeringen Norge og andre land har bidratt med skal skape resultater. CEPI kan ikke fortsette å gi blankofullmakt til sine kommersielle partnere hvis de ønsker å lykkes som foregangsmodell innen helseinnovasjon og ønsker å levere på sine lovnader om å beskytte verdens innbyggere mot framtidige epidemier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.