SNUOPERASJON FRA AP: Arbeiderpartiet vil nå likestille alt i skolen, og fjerne fokuset på «1.- 4. klasse», skriver Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre. Foto: NTB Scanpix
SNUOPERASJON FRA AP: Arbeiderpartiet vil nå likestille alt i skolen, og fjerne fokuset på «1.- 4. klasse», skriver Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre. Foto: NTB ScanpixVis mer

Skolepolitikk:

Vi tør å prioritere tidlig innsats

Mens Høyre vil prioritere tidlig innsats i lesing, skriving og regning, mener plutselig Arbeiderpartiet at alt i skolen er like viktig. Prioriterer man alt, prioriterer man ingenting.

Meninger

Høyre har derfor foreslått og Stortinget har vedtatt å gi alle skoler en plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning i 1–4 klasse dersom en elev risikerer å bli hengende etter.

Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Peter Mydske / Stortinget
Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Peter Mydske / Stortinget Vis mer

Plikten er en viktig tydeliggjøring av dagens lov, og gir klare forpliktelser og føringer for hvordan skolene skal prioritere sine ressurser og bygge et lag rundt de mest sårbare elevene.

Arbeiderpartiet, som i valgkampen ga inntrykk av at de særskilt vil prioritere lesing, skriving og regning, har nå snudd 180 grader. De vil nå likestille alt i skolen, og fjerne fokuset på «1.- 4. klasse» og «lesing, skriving og regning» i opplæringsloven. I stedet vil de innføre en plikt til intensiv opplæring for elever på alle trinn, i alle fag. Det er en sterk svekkelse av dagens satsing på tidlig innsats.

Jeg tviler ikke på at intensjonen er god. Vi er alle opptatt av at elever skal mestre alle kompetansemål, og at også eldre elever får tilpasset undervisning. Ingen barn skal gis opp i norsk skole, uansett hvor mange år de har lagt bak seg. Samtidig er det viktig at politikere tør å prioritere, også i skolepolitikken.

Dersom man ikke gjør det, vil det i ytterste konsekvens bety at skolene får en like streng plikt til å gi elever som sliter med blokkfløyte i musikkundervisning intensiv opplæring, som en elev som sliter med alfabetet i norskundervisningen.

Nylig fikk vi gledelige tall. Flere elever fullfører videregående skole etter innføring av Kunnskapsløftet. PIRLS, en stor internasjonal leseundersøkelse, viser også at norske 5.-klassinger leser mye bedre enn før, særlig barn med minoritetsbakgrunn. Det hjelper med andre ord å prioritere grunnleggende ferdigheter tidlig i skolen.

Sannheten er at lesing, skriving og regning er fagovergripende ferdigheter elever trenger for å mestre alt annet i skolen, inkludert musikkfaget, mat- og helse og samfunnsfag. Forskning viser også at det har større effekt å sette inn ressurser tidlig enn sent, og at et stort flertall av elever som sliter med lesing i løpet av første klasse dessverre også sliter med det senere i skoleløpet. Det hjelper med andre ord ikke «å vente og se,» og håpe at elevene knekker koden.

Høyre i regjeringen skal fortsette å ta grep for å bygge et lag rundt eleven og utjevne sosiale forskjeller. Vi gir tre ganger så mange lærere etter- og videreutdanning og ansetter flere lærere i skolen. Men virkeligheten i skole-Norge er fremdeles at man må prioritere, og vi vil prioritere tidlig innsats. Det er ingen særskilt lese-, skrive- og regnegaranti, dersom man garanterer alt.