Barnehagesektoren bør reguleres strengere: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Barnehagesektoren bør reguleres strengere: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Profitt på velferd:

Vi trenger de private

Men barnehagesektoren bør reguleres strengere.

Meninger

I noen tilfeller har vi vært helt avhengige av private aktører for å kunne tilby velferdstjenester til alle. Barnehagesektoren er et av dem. En av de største reformene (og suksessene) under den forrige regjeringen var full barnehagedekning. På få år gikk vi fra å ha en stor mangel på barnehager, til tilnærmet full dekning.

For å sikre det var Sosialistisk Venstreparti, som satt med ansvarlig statsråd, avhengig av at private aktører troppet opp. Som lokkemiddel ga de økt finansiering, og åpnet for at eiere kan ta ut et rimelig utbytte, forutsatt at den offentlige finansieringen kommer barna til gode.

De private strømmet til. Ifølge Klassekampen (14. juni) har antall barn i private barnehager vokst med 46 000 siden 2005. Nesten alle er kommet i kommersielle barnehager. På samme tid, skriver Klassekampen, er over 150 ideelle barnehager lagt ned.

Etter mandagens oppslag i Dagens Næringsliv om profitt i barnehagesektoren, har debatten om «velferdsprofitørene» rast på ny. DNs sak omhandlet ekteparet Skorpen, som i fjor solgte tolv barnehager til barnehagegruppen Læringsverkstedet. Kjøpsprisen holdes hemmelig, men ekteparet satt igjen med et utbytte på 71 millioner kroner. Det satt sinnene i kok hos kritikerne av profitt på velferdstjenester. De mener offentlige midler og foreldrebetaling skal gå til drift av et godt barnehagetilbud, og ikke i lomma på eierne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økningen i antall kommersielle barnehager gjenspeiler aktørenes forventning av fortjeneste på tjenesten. Intensjoner om å drive gode barnehager til side; profitt på velferd handler om nettopp det – profitt, ikke altruisme.

Prinsipielt er det ikke noe i veien for at private aktører skal tjene penger på å levere tjenester eller produkter til det offentlige. Bedrifter og selskaper tjener til sammen milliarder av kroner hvert år på å levere alt fra renholdstjenester til kulepenner, til bruk i offentlig regi. I bytte mot finansiering stilles det krav til kvalitet og kontroll, samt dokumentasjon på at pengene går til rett formål.

Det er imidlertid mye som tyder på at det gikk litt raskt for seg under utformingen av barnehagereformen. Finansieringen økte samtidig som man var medgjørlig på standardene for tilbudet. Svake eller manglende krav om bemanningsnorm og pedagogisk tilbud, samt pensjonsavtaler og lønnsvilkår for ansatte, har gjort det mulig for kommersielle aktører å lempe på personalutgifter for akkumulere overskudd. Slik kan utbyttereglene omgås. Fortjenesten får eierne ved salg av barnehagene, ikke ved drift eller spede årlige utbytter.

Problemer til tross: Vi trenger private aktører for å sikre full barnehagedekning. Men lovverk og finansiering bør endres. Tilskuddene bør knyttes tettere til legitime kostnader og aktivitet. Den offentlige kvalitetskontrollen må strammes til. I Sverige ble organiseringen av private tilbydere av offentlige tjenester utredet i 2016. Noe liknende bør være aktuelt for neste stortingsperiode her hjemme.

Debatten bør uansett ikke handle forbud mot profitt eller ei, men om klokest mulig regulering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook