DEBATT

FN:

Vi trenger en menneskerettighetssuperhelt

I starten av september tar Michelle Bachelet over posisjonen som FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dette skjer i en tid der menneskerettighetene er under et stadig sterkere press. Hun påtar seg en av de mest utfordrende rollene i FN, og vil trenge sterk støtte og flere ressurser.

UTFORDRENDE ROLLE: Michelle Bachelet skal nå ta over posisjonen som FNs høykommissær for menneskerettigheter. Hun påtar seg en av de mest utfordrende rollene i FN, og vil trenge sterk støtte og flere ressurser, skriver artikkelforfatter. Foto: Samad / AFP / NTB Scanpix
UTFORDRENDE ROLLE: Michelle Bachelet skal nå ta over posisjonen som FNs høykommissær for menneskerettigheter. Hun påtar seg en av de mest utfordrende rollene i FN, og vil trenge sterk støtte og flere ressurser, skriver artikkelforfatter. Foto: Samad / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Michelle Bachelet viste seg som en sterk og dyktig lede da hun ledet UN Women gjennom de første årene av organisasjonens eksistens. Dette er egenskaper hun vil trenge som høykommissær for menneskerettigheter, men hun, og alle som ønsker en sterk menneskerettighetsstemme i FN, bør og reflektere over hvorfor stillingen ble ledig akkurat nå.

Nåværende høykommissær, Zeid Ra’ad al-Hussein, annonserte i desember i fjor at han ikke ville be om fornyet tillit i vervet. Al-Hussein har vært en uredd høykommissær, som ikke har unnlatt å kritisere navngitte land for menneskerettighetsbrudd. Dette har gitt han fiender i noen av verdens mektigste land.

Al-Hussein vurderte det slik: Et forsøk på å forlenge perioden som høykommissær ville innebære et spill der han måtte se en annen vei, og tie der han burde ha talt. For han var dette uaktuelt i en tid der menneskerettighetenes stilling er truet mange steder i verden.

Stillingen som høykommissær ble opprettet i 1993. På den tiden begrenset FNs menneskerettighetsarbeid og kritikk mot enkeltland seg til de landene som hadde en svak stilling i organisasjonen, og få venner blant vetomaktene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer