VIKTIG KOMPONENT: I arbeidet med forebygging og ruspolitikk er avhengighet en faktor som bør være med i vurderingen, ifølge generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
VIKTIG KOMPONENT: I arbeidet med forebygging og ruspolitikk er avhengighet en faktor som bør være med i vurderingen, ifølge generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ruspolitikk

Vi trenger en mer sjenerøs rusdebatt

Alkohol er det rusmiddelet som gir mest samfunnsskade, men det gjør ikke at andre rusmidler ikke har skadepotensiale. I et forebyggingsperspektiv er det viktig å snakke om. 

Meninger

Actis jobber med forebygging. En viktig del av forebyggingen er den som ikke handler eksplisitt om alkohol, spill og narkotika, men om trygge og gode oppvekstsvilkår, en skole som jobber mot mobbing og bidrar til mestring og et miljø med gode fritidstilbud.

Sosial ulikhet og utenforskap øker faren for at mennesker velger å bruke rusmidler. Actis har 27 medlemsorganisasjoner som jobber med alt fra forebygging og behandling, brukere og pårørende til ruspolitikk. Vårt felles mål er å redusere skadene på individ og samfunn fra alkohol, narkotika og spill. På vår kongress har vi vedtatt at forebygging skal være det første og viktigste virkemiddelet.

Forebygging handler også om å gi mennesker faktabasert kunnskap om rusmidler og deres skadevirkninger for at de kan gjøre kloke valg. Alkohol er det rusmiddelet som i dag skaper størst problemer, både for individ og samfunn i Norge. Det gjenspeiles også i vårt arbeid og prioriteringer.

Bård Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, har skrevet et omfattende leserinnlegg i Dagbladet om Actis der det er en del påstander som er vanskelig å kjenne seg igjen i. Når han mener at organisasjonen Actis hevder at alkohol er mindre farlig enn eksempelvis cannabis, er det direkte feil. Men for ordens skyld, hvis noen skulle være i tvil om vårt ståsted: Alkohol er det rusmiddelet som gir samfunnet størst skade. Det er også grunnen til at vi jobber mest med alkoholpolitikk, som avvikling av taxfree-butikker og for nasjonale skjenketider, eller for stengt pol på julaften og flere alkoholfrie soner.

Men at alkohol er farlig, betyr ikke at cannabis er uten risiko. Psykoselidelser, økt risiko for trafikkulykker, svekket læring og hukommelse, luftveissykdommer og hjerte-kar-problemer er blant skadevirkningene som nevnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) i rapporten «The health and social effects of nonmedical cannabis use». I denne rapporten har noen av verdens fremste forskere på feltet gått gjennom kunnskapen vi nå har om cannabis. I noen tilfeller kan det være usikkerhet om årsak og virkning. Actis mener det uansett er riktig å gjøre oppmerksom på det Verdens helseorganisasjon påpeker, slik at folk kan gjøre informerte valg. Der vi ikke har helt sikker kunnskap, handler det om en føre var-linje. Det kan også være verdt å minne om at rus fra rusmidler ikke i hovedsak er et frihetsbejaende gode som det er et mål å få mest mulig av.

Risikoen ved cannabisbruk avhenger av individuelle sårbarhetsfaktorer, men også av alder, styrkegrad på stoffet, tilgjengelighet og bruksmønster. I de fleste tilfeller vet ingen av oss på forhånd hvor sårbar man er for eventuelle skadevirkninger.

I Actis er vi opptatt av å vise til kilder og være etterprøvbare i det vi publiserer. Vi driver med påvirkningsarbeid på vegne av rusfeltet og ikke forskning, så derfor har vi som linje å støtte oss til anerkjente kunnskapsoppsummeringer på feltet; fra Det europeiske narkotikaovervåkningsbyrået (EMCDDA), Verdens helseorganisasjon, fra Wayne Halls store metastudie om cannabis og den norske kunnskapsoppsummeringen om cannabis, «Hva vet vi om cannabis» (Bretteville-Jensen et. al 2013).

At legaliseringstilhengere trekker fram andre studier som støtter deres syn, eller leser forskningen på en annen måte enn en organisasjon som mener at det er viktig å forebygge bruk av narkotika og være føre-var, er helt naturlig. Og er ganske vanlig i spørsmål i samfunnsdebatten.

Vi kan nok bli enda bedre på å ta med enda flere kildehenvisninger. I likhet med Standal sin organisasjon er vi en ruspolitisk paraplyorganisasjon som jobber utfra et verdigrunnlag. Ved siden av forskning har vi med oss erfaring og kunnskap fra våre organisasjoner, som hver dag jobber med ulike deler av rusfeltet.

Actis mener den generelt lavere narkotikabruken i Norge sammenlignet med andre land er et uttrykk for at Norges balanserte linje med forebygging, forbud, tidlig innsats og behandling, virker. Her går uenigheten mellom Standal og hans forening og Actis. Jeg skulle gjerne diskutert ruspolitikk framfor debattstil, men det er ikke det vi er invitert til her, så la meg svare på noe av det Standal hevder i sin tekst:

Som eksempel på hersketeknikker står det at jeg skal ha kalt en Unge Venstre-politiker ekstremist. Det var en feil gjort av Bergens Tidende, som byttet overskrift på et innlegg til noe det ikke var dekning for. Det har jeg tatt opp med BT, som dessverre rettet opp for sent, og det har jeg beklaget til vedkommende. Jeg har aldri ment eller sagt dette om noen.

Standal bruker mye plass på å skrive at jeg har sagt at et tall er norsk når det ikke er det. Jeg sa «norsk forskning» framfor «en norsk forskningsoppsummering» i NRK-programmet «Folkeopplysningen», som det henvises til. Det var upresist, selv om det selvsagt ikke var et bevisst forsøk på feilinformasjon.

Actis jobber langsiktig og grundig, og det er helt avgjørende for oss at informasjon vi sprer er etterrettelig og riktig i seg selv. Å bevisst gjøre noe annet ville være å undergrave vår egen troverdighet og organisasjon. At vi i tillegg delvis finansieres over statsbudsjettet, og at svært mange både forskere og kritikere følger nøye med på oss, gjør at dette alltid står øverst på vår prioriteringsliste.

Tilbake til innholdet i det Actis sier. Avhengighet er et utbredt problem for mange som bruker cannabis. SERAF-professor Jørgen Bramness skriver altså i sitt kapittel i kunnskapsoppsummeringen fra Bretteville-Jensen: «Hos dem som har røykt 5 ganger eller mer, kan så mange som 17 % bli avhengige (Hall et al 1994). Men så mye som 35 % av dem som røyker cannabis jevnlig, rapporterer problemer med å slutte på grunn av abstinensplager».

WHO-rapporten (2016) oppsummerer med å slå fast at 1 av 10 av dem som noen gang har brukt cannabis, 1 av 6 som begynner som unge og 1 av 3 av de som røyker daglig, kan utvikle avhengighet (kapittel 9.1.4).

Det finnes altså ulike tall for avhengighetsrisikoen, men de sentrale kunnskapsoppsummeringene og metastudiene sier altså at risikoen finnes. En stor andel av de som prøver cannabis lar det bli med et fåtall ganger. Det påvirker naturlig nok også avhengighetsgraden. På samme måte som et glass vin én gang ikke gjør deg alkoholavhengig eller smugrøyking bak skolen én gang ikke gjør deg nikotinavhengig. Derfor mener vi det er riktig å bruke tall på avhengighet på de som faktisk har prøvd et visst antall ganger, fordi det sier mer om det reelle bildet.

Framfor å ha en rapportduell om dette, bør vi kunne enes om at avhengighet er en faktor som bør være med i vurderingen når vi skal jobbe med forebygging og ruspolitikk. Avhengighet er en alvorlig ting. Det gjør at det å ruse seg blir viktigere enn det som burde være viktig i et ungdomsliv, som venner, skole, kjæreste, jobb og familie. At avhengighet er en risiko ved bruk, og særlig en risiko for unge, bør være en felles bekymring.

Et annet eksempel som trekkes fram er omtalen av genmodifisert cannabis. Vår kilde på dette var Kripos. Da Kripos trakk sin påstand, rettet vi selvsagt i alle våre kanaler og dokumenter og la ut en egen nettsak om at vi har rettet dette. Om vi gjør feil, er vi opptatt av å rette og oppklare.

Dette momentet om produksjonsmåte er dessuten et poeng helt uten betydning for diskusjonen om risiko ved cannabisbruk. Det viktige er at THC-nivået i cannabis har økt kraftig de siste tiårene, noe som kan påvirke risikoen ved bruk (Bretteville-Jensen et. al 2013). Vi vet ennå ikke nok om konsekvensene av dette, men fagfolk på feltet har for eksempel pekt på at økningen vi nå ser både i Norge og Europa i antall unge som søker behandling for cannabisrelaterte problemer kan knyttes til dette. Fra 2010 til 2014 økte antallet som søkte hjelp for cannabis i spesialisthelsetjenesten i Norge med 36 prosent (Sirus, Rusmidler i Norge 2015).

Actis er en paraplyorganisasjon. Det betyr at vi jobber for en politikk som vedtas av medlemmene etter demokratiske prinsipper på vår kongress hvert annet år. Våre medlemmer representerer et bredt spekter av organisasjoner som bringer inn verdifull erfaring og kompetanse til politikken som vedtas: Vi har tradisjonsrike foreninger som IOGT, Edru livsstil, MA – trafikk og livsstil og Foreningen mot rusgift, som er opptatt av ruspolitikk og rusforebygging i ulike miljøer, brukerorganisasjonen RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, pårørendeorganisasjoner som Barn av Rusmisbrukere og LMS – Landsforeningen mot stoffmisbruk, behandlingsorganisasjoner som Blå Kors, Norske kollektiver og Frelsesarmeens rusomsorg, og en rekke andre forebyggingsorganisasjoner som Juvente, Juba, Skeiv verden og Ungdom mot narkotika.

Organisasjonene er ikke enige om alt, og de står selvsagt fritt til å innta ulike standpunkt eller endre mening over tid. Actis sin politikk har til hensikt å utvikle og forbedre, så selvsagt endres standpunktene våre etter hvert som virkeligheten forandres og vi høster erfaringer.

Actis jobber med det som medlemmene er enig om er viktig. Og Actis-medlemmene er enige om at dagens forbud mot narkotika er viktig å beholde, fordi det gir grunnlag for å gripe inn overfor mennesker som er i ferd med å utvikle problemer. Det gir ungdom ytterligere en grunn til å si nei hvis de kommer i en situasjon hvor de tilbys, eller opplever press. Det gir et tydelig signal om at narkotika kan gi skade, både for enkeltpersoner, mennesker i omgivelsene til den som bruker og for samfunnet. Og det gjør distribusjonen og tilgjengeligheten vanskeligere. Standal, hans forening og andre som ønsker å endre eller fjerne forbudet, ser virkeligheten annerledes og ønsker andre løsninger.

Jeg tror Standal og hans forening jobber fordi de har en overbevisning om at det blir bedre med deres løsninger. Så håper jeg at Actis og våre medlemmer kan gis den samme tiltroen. Men om vi er uenige i både analyse og løsning, håper jeg vi fremover kan få en rusdebatt der vi lar tvilen komme hverandre litt mer til gode