* Denne kommentaren ble publisert 9. august i fjor. Vi henter den fram igjen i forbindelse med historien om kreftsyke Inger Staff-Poulsen, som tok sitt eget liv og fortalte sitt syn på aktiv dødshjelp i en kronikk i Dagbladet i helga.

«Det virker som en del gamle, moralske dommer står for fall om dagen» sa Aksel Braanen Sterri til Vårt Land på lørdag. Han gir ut bok om aktiv dødshjelp til våren. Jeg er ikke like sikker på at vi er der ennå, men jeg håper han har rett.

Ulike former for dødshjelp er institusjonalisert og legalisert i flere land det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med, som Nederland, Belgia og Canada. Norge har lenge vært konservativt i bioetiske spørsmål, men det er jammen på tide at vi også tørr å ta steget inn i det 21. århundret.

De vestlige samfunnene har forandret seg dramatisk bare de siste 70 åra, med økt levestandard og levealder, delvis forårsaket av framskritt i den medisinske teknologien. Vi dør ikke lenger av de samme sykdommene som før, svært mange lever med kronisk sykdom, og alvorlig syke mennesker kan holdes i live lenger på tross av organsvikt, sykdom og lidelse.