Vi trenger en ny boligpolitikk

Boligpolitikken er foreldet, og kan føre til fortetting og gjeldskollaps.

EKSTREME PRISER: «En må en regne med ekstremt høye boligpriser og økende forskjeller mellom øst og vest i byen», skriver kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
EKSTREME PRISER: «En må en regne med ekstremt høye boligpriser og økende forskjeller mellom øst og vest i byen», skriver kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Norske boligeiere subsidieres med 55 milliarder NOK i året, mens fem milliarder går til boligmarkedets vanskeligstilte. Dette er det mest markante utsagnet i Stortingsmelding 17 (2012-13) «Byggje - bu - leve». Det lønner seg ikke å leie bolig i Norge, boligpolitikken er til fordel for oss boligeiere. Meldingen foreslår ingen grunnleggende nye boligpolitiske grep. «Eierlinjen» følges opp. Målet er at enda flere enn de 80 prosent som er eiere i dag skal få fordeler av eiersubsidiene.

Den overveiende støtte til boligsektoren er skattefradrag for renter på lån, og ved at vi praktisk talt ikke har eiendomsskatt og formuesbeskatning av boliger. I Danmark og Sverige er beskatningen på bolig større enn skattefradraget for lånerenter, og i begge disse landene gis det betydelig mer bostøtte til vanskeligstilte. Norge er eierlandet og det ser ut til å være politisk umulig å øke eiendomsskatten, som ville vært samfunnsøkonomisk fornuftig, slik at det ble mer lønnsomt å investere i aksjer og produktiv næring enn i boliger og hytter.

Verre er det at den ensidige eierlinjen kan føre til gjeldskollaps. Det henger sammen med de klare endringer i bostedspreferansene som nå preger den voksende befolkningen. I 1970- og 1980-åra var trenden «moturbanisering»: flytting og langpendling til eneboligdrømmen i byenes omegnskommuner. Men siden 1990-åra har det skjedd en kraftig «reurbanisering»: De store byene har fått en betydelig befolkningsvekst. Bergen kommune hadde stagnerende folketall fra 1970 til 1990, mens omegnskommunene vokste raskt. Siden 1990 har bykommunens folketall vokst fra 215 000 til 265 000. Og Oslo kommune økte sin andel av hele byregionens folketall fra 40,7 til 42,2 prosent mellom 2002 og 2012. Byenes omegnskommuner vokser, men ikke så raskt som den sentrale bykommunen. SSB?s prognoser gir fortsatt vekst i hele landet, men en betydelig større prosentvekst i de større byene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer