Det er behov for en ny og bedre kriminalomsorg: Her ansvarlig statsråd, Justisminister Per Willy Amundsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Det er behov for en ny og bedre kriminalomsorg: Her ansvarlig statsråd, Justisminister Per Willy Amundsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Kriminalomsorgen:

Vi trenger en ny debatt om forbrytelse og straff

Dagens kurs svekker suksessformelen ved den norske kriminalomsorgen.

Meninger

En hard linje mot dem som bryter samfunnets regler er en kjenningsmelodi for norsk høyreside. Strenge straffer begrunnes med en oppfatning om at folks allmenne rettsfølelse tilsier at forbrytere ikke skal slippe billig unna. Tidligere i år foreslo regjeringen derfor å heve strafferammen fra 21 år til 40 år for alvorlige forbrytelser i tilfeller der det var begått flere lovbrudd. Tidligere justisminister Anders Anundsen forsvarte forslaget med at det var urimelig at straffen for hvert lovbrudd ikke blir lagt oppå hverandre.

Forslaget ble møtt med knusende kritikk. Den pensjonerte lagmannsdommeren Iver Huitfeldt mente for eksempel forslaget ville bety at ««human strafferettspleie» i realiteten kastes på historiens skraphaug». Vi kalte forslaget både inhumant og ineffektivt.

Regjeringens forslag er et godt eksempel på dreiningen i debatten om kriminalomsorg de siste årene. Det offentlige ordskiftet har handlet mer om forbrytelse og straff enn rehabilitering og forebygging. Med Fremskrittspartiet i Justisdepartementet har oppmerksomheten i stor grad vært rettet mot reduksjon av soningskøen, primært ved utbygging av nye fengselsplasser og leieavtaler med nederlandske fengsler, samt nevnte tilstramminger i strafferammene.

Innholdet i soningen er det imidlertid verre med. I en serie reportasjer de siste dagene har Dagbladet belyst tilstanden i Oslo fengsel, landets største. Der varsler både leder av Oslo fengselsfunksjonærers forening, fengselsbetjenter, og flere innsatte om et hardere miljø: Mer vold og flere trusler mot de ansatte, samt hyppig innlåsing og dårligere soningsforhold for de innsatte.

Det er soningstilstander justispolitikerne må si seg misfornøyd med. Dårlig bemanning fører til at fengselsfellesskapet mellom betjenter og innsatte svekkes. Solid utdannede betjenter får derfor ikke bidratt til å bygge opp under innsattes rehabilitering slik de skal.

Det svekker også suksessformelen ved den norske kriminalomsorgen: Human straff med en balanse mellom samfunnets behov for beskyttelse og hensynet til den enkelte domfeltes muligheter til å vende tilbake til samfunnet etterpå. Resultatet er lavere tilbakefall og mindre kriminalitet.

Det er snart ti år siden den forrige store stortingsmeldingen om kriminalomsorgen ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen. Nå er det på tide å plukke opp ballen.

En god start vil være en ny debatt om innholdet i straffegjennomføringen. Det finnes innslag av utdanning, arbeid og behandling i norske fengsler, men mesteparten av tida sitter flertallet innelåst. I forlengelsen bør vi få en ny og omfattende debatt om fengsel som egnet straff på mindre lovbrudd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook