Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helgekommentaren: Ida Jackson

Vi trenger en ny høytid: En miljøhøytid

Heldigvis har vi en gammel som handler om forbruksreduksjon allerede. Velkommen til første lørdag i fasten.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Meninger

Folkens, vi må snakke om miljøet.

Jeg har blitt forsøkt innmeldt i både «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» og «Folkeaksjonen mot folkeaksjonen mot klimahysteriet» og jeg skal si dere en ting: Jeg tror ikke det finnes reelle motstandere av miljøkampen. Det finnes bare folk som er redde og stressa og forsøker å løse vår tids største krise med å slutte med plastpose, og folk som er redde og stressa og forsøker å løse vår tids største krise med å si at førstnevnte er hysteriske.

Jeg har vært miljøverner siden Tittentei sa det var hull i ozonlaget. Jeg nekter å gå med på at miljø ikke kan forene oss alle.

Du kan være så klimaskeptisk du vil: Det er vanskelig å nekte for at all plasten i Stillehavet ikke er menneskeskapt. Du kan være så teknologioptimistisk du bare vil: Det er fortsatt ikke greit at det dør ut arter hver dag.

Du er natur. Du er en del av naturen. Ergo er det helt suicidalt å aktivt ville ødelegge naturen.

Det er bare at miljøkrisa krever en mix av at vi lever annerledes og at vi skjerper politikken og å få til de to tingene på en gang er både skummelt og vanskelig.

Jeg er verdens dårligste aktivist selv. Jeg har ikke stappa en engangstampong i dåsa siden 2009, og en del av meg synes at jeg burde få statens fortjenestemedalje i vasking av tøybind. Men denne «Jeg er bedre enn deg, siden jeg sykler på vinteren»-holdningen skaper ingen folkebevegelse. Det får bare folk som bor steder i landet der det er livsfarlig å sykle på snødekte landeveier til å føle at miljøkamp er noe bare bortskjemte byfolk med gatebelysning og små avstander kan drive med.

Vi trenger å finne en måte å nærme oss miljøkampen på som treffer oss i folkesjela, og jeg foreslår herved at vi innfører en ny miljøhøytid. Eller gjenoppdager en gammel, om du vil. Onsdag denne uken begynte nemlig fasten i kirkeåret.

Du vet: Den med «Innimellom kommer fasta»-refrenget fra «Jula varer helt til påske». Og før du sier: «Men jeg ekke kristen!» så spør jeg deg: Kjøpte du masse gaver til jul og spiste en halv gris? Er påsken din spekket med reising og smågodt? Da feirer du to av de største høytidene i kirkeåret, og det er like greit at du blir med på den tredje av dem.

Er du med på festen, er du med på fasten.

Tingen er at tradisjoner og ritualer gjør ekstra jobb og store endringer i hvordan vi lever enklere. Det er vanskelig å være veganer på julebord, fordi tradisjonen krever lutefisk og pinnekjøtt. Det er ikke fordi deltagerne på julebordet nødvendigvis heier på et skyhøyt, industrielt kjøttforbruk, men fordi «Jul» + «død, røkt dyr» er to sider av samme sak.

Det vi trenger, er en høytid der miljøfokus, forbruksreduksjon og introspeksjon kan bli noe «alle» driver med. Dere kjører 40 flyfrie dager på jobben, salamien i kantina blir byttet ut med hummus og eggesalat. Det er ikke noe nytt som prakkes på oss utenfra, men en gammal tradisjon å hente opp. Alle tar seg en Facebook-pause og bruker tiden på å sette seg inn i hva lokalpolitikerne deres egentlig driver med. De snakket så mye om «grønn ditt» og «miljøvennlig datt», men hva har de gjort siden valget?

Vi kan kjøre mørke-søndager, der alle skrur av lyset for å se stjernehimmelen skikkelig. Det vi sparer av tid og krefter, kan vi bruke på å ta inn over oss alle de kjipe greiene vi vanligvis ikke orker å tenke på. En av grunnene til at jeg kan bli så opptatt av hva jeg kan gjøre for miljøet, er at jeg føler meg kvalm og maktesløs av å lese om ting jeg ikke kan gjøre noe med alene. Og at det å gjøre jobben med å engasjere seg i et parti, sette seg inn i stridsspørsmålene og gjøre seg opp en mening, er mye mer krevende enn å bare ha klimanoia på kvelden. Det krever at vi går inn i det sammen. Jeg insisterer på at alle kan være med, uansett politisk ståsted. Jeg tror nemlig at det finnes like mange løsninger på miljøkrisene vi står oppi, som det finnes politiskepartier.

Jeg er Rødt-kjerring, og løsningene jeg liker bærer preg av dét. Men det er ingenting som forhindrer et konservativt parti som Høyre fra å prioritere planeten. Det bare krever at Høyres medlemmer har det som en høyere prioritet. La oss bruke 40 dager på å ta miljøspørsmålene på. Det er på tide med en grønn faste. Vi kan klare det utroligste hvis alle gjør litt. Tenn lys. Spis tom fryseboksen. Pust dypt, og les noe du ikke har lyst til å lese. Det er tid for å tenke på jorda vår.

Hele Norges coronakart