Debatt: Klima og økonomisk vekst

Vi trenger en reell grønn vekst

Mange snakker om grønn vekst i Norge, også statsministeren. Men dagens politikk vil ikke gi oss dette.

GRÅ VEKST: Det er bra når hver nye bil som produseres, har en mer energieffektiv forbrenningsmotor, men siden flere biler produseres og kjører på veiene, øker de totale utslippene. Dette blir en grå vekst, skriver innsenderen.  Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
GRÅ VEKST: Det er bra når hver nye bil som produseres, har en mer energieffektiv forbrenningsmotor, men siden flere biler produseres og kjører på veiene, øker de totale utslippene. Dette blir en grå vekst, skriver innsenderen. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Før sommeren inviterte regjeringen til «Næringslivets klimakonferanse» i Oslo. Dette var en oppfølging av arbeidet til det regjeringsoppnevnte «Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft» fra 2016, som vurderte hvordan vi kan gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, samtidig som næringslivet opprettholder sin evne til å konkurrere globalt.

Spaltist

Sigrid Hagerup Melhuus

er rådgiver i Tankesmien Agenda.

Siste publiserte innlegg

Å kombinere omfattende reduksjon i utslipp av klimagasser, med fortsatt næringsutvikling krever en stor omstilling. Skal det være mulig, må veksten raskt bli vesentlig grønnere.

Begrepet «grønn vekst» kan heller ikke brukes lettvint og ukritisk, slik mange gjør. Statsminister Erna Solberg gjorde selv dette, da hun åpnet klimakonferansen før sommeren ved å si at «et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter grønn økonomisk vekst», og deretter fortsatte med å fortelle hvor godt vi var på vei dit takket være dagens politikk. Sannheten er at vi verken har hatt eller har grønn vekst i Norge i dag.

Blant dem som tydeligst har definert hva grønn vekst faktisk innebærer er forsker ved BI og politiker Per Espen Stoknes. Sammen med kollega Johan Rockström skiller Stoknes mellom reell grønn vekst og grønnvasking av grå vekst. En grå vekst innebærer en økonomisk vekst som følges av økte klima- og miljøbelastninger. Dette kan skje selv om produksjonen er mer klimavennlig- og miljøvennlig enn tidligere. Et eksempel er når hver nye bil som produseres, har en mer energieffektiv forbrenningsmotor, men siden flere biler produseres og kjører på veiene, øker de totale utslippene.

For at vi skal ha en reell grønn vekst må to forhold være på plass. Vi skaper mer verdier hvert år, slik at økonomien vår vokser. Vi har altså ingen resesjon, i form av en nedgang i brutto nasjonalprodukt. Samtidig må klima- og miljøbelastningen bli mindre for hvert år, som vil måtte innebære at ressursbruken begrenses eller går ned. Ressursbruk i denne sammenhengen inkluderer bruken av alle vesentlige ressurser vi bruker i produksjonen i økonomien, som påvirker natur og klima.

Reell grønn vekst innebærer dermed at vi lykkes med en tilstrekkelig frakopling mellom økonomisk vekst og bruk av naturens ressurser. Dette forutsetter at ressursproduktiviteten øker raskt og jevnt hvert år.

Hva ligger i begrepet ressursproduktivitet? Jo, at vi bruker ressursene som trengs i bedriftenes produksjon bedre og smartere. Vi får mer verdi av mindre ressurser.

Veksten i ressursproduktiviteten kan ikke være på hvilket som helst nivå for at den økonomiske veksten skal være reelt grønn. Den må være knyttet til de grensene vi vet jorda vår tåler, seinest innen 2050. Disse tålegrensene med tilhørende mål fastsettes vitenskapelig.

På samme måte vi setter begrensninger for utslipp av klimagasser i dag, må vi fastsette grensene for kjemisk forurensing, arealbruk, tap av biologisk mangfold og liknende, innenfor planetens tålegrenser. Med utgangspunkt i slike framtidsmål, regner vi oss tilbake til nåsituasjonen: hvilken ressurs- og karbonproduktivitet trengs hvert år for at vi skal være innenfor planetens tålegrenser? For eksempel, hvis Norge har 2 prosent årlig økonomisk vekst, og vår ressurs- og karbonproduktivitet øker med 5 prosent per år, vil vi ha en reell grønn vekst. Økonomien vokser, men ressursbelastningen blir stadig mindre.

Økt ressursproduktivitet kan oppnås ved at bedriftene bruker råstoff smartere, og at restråstoff fra produksjonen brukes til andre formål istedenfor å bli til avfall. Videre trenger vi design som gjør gjenbruk og resirkulering av materialer mulig. Varer må lages slik at de har lengre levetid. Kort oppsummert må ressursene vi henter fra naturen første gang i en produksjon, forbli lengst mulig i økonomien. En sirkulær økonomi. Motstykket til dette er engangsbruk.

Enkelte hevder at en frakopling mellom økonomisk vekst og ressursbruk ikke er mulig, om man ser bakover. Og det er riktig at det historisk har vært en tett sammenheng mellom bruk av naturressurser, utslipp av CO2, og økonomisk vekst. Når veksten har økt, så har ressursbruken og utslippene økt. I takt med at befolkningen er blitt rikere, er forbruket økt. Da øker klima- og miljøbelastningen.

Men at enkelte land som Sverige, Danmark og Finland, i perioder har fått til reell grønn vekst i perioder på 2000-tallet, viser at dette er mulig.

I Norge er ikke veksten reelt grønn. Konsulentselskapet EY, som har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å måle tempoet i den grønne omstillingen i Norge, sto på scenen like etter Erna Solberg under næringslivets klimakonferanse. EYs foreløpige konklusjoner viser at vi har hatt en grå vekst i Norge i de seinere årene. Utslippene av klimagasser i Norge økte i 2018.

Var det reell grønn vekst Erna hadde i tankene da hun sto på scenen og snakket om grønn vekst i Norge? Det er mulig, men jeg tviler. Rett og slett fordi Solberg selv aldri har definert klart hva hun mener med grønn vekst, og fordi politikken som føres av den sittende regjeringen er utilstrekkelig for å få utslipp og ressursbruk ned.

Regjeringen har lansert en rekke handlingsplaner og strategier for hvordan vi skal bli bærekraftig. Men næringslivet selv etterspør mer retning og risikoavlastning i politikken for å oppnå grønn omstilling, også på konferansen. Næringslivet etterlyser til og med strengere reguleringer, i form av miljøkrav, fra politikerne. At næringslivet selv spør om å få bli regulert mer av politikerne, er både oppsiktsvekkende, og et tydelig tegn på hvor feilslått dagens politikk er.

Bare to bransjer pekte seg positivt ut i EYs analyse: innenriks skipsfart og finansnæringen. Skipsfarten har blitt stadig grønnere, blant annet som følge av høye miljøkrav i de offentlige anskaffelsene. Finansnæringen har vært offensive, mye av egen maskin, sannsynligvis fordi det er blitt betydelig mer forståelse for hvordan klimarisiko innebærer en alvorlig potensiell kilde til tap.

Grønn vekst er helt nødvendig dersom vi skal nå klimamålene våre i Norge. Dagens grønnvasking av en grå økonomi holder ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.