LIKESTILT FORSVAR: Varsling om seksuelle lovbrudd i Forsvaret har økt etter at Stortinget i 2014 vedtok at Norge skal ha kjønnsnøytral verneplikt. Her fra et "Årsmøte i nettverk for kvinnelig befal" på Akershus Festning i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LIKESTILT FORSVAR: Varsling om seksuelle lovbrudd i Forsvaret har økt etter at Stortinget i 2014 vedtok at Norge skal ha kjønnsnøytral verneplikt. Her fra et "Årsmøte i nettverk for kvinnelig befal" på Akershus Festning i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Seksuelle overgrep

Vi trenger et bedre forsvar mot seksuell trakassering

Dagbladet mener: Varsling er ikke mye verdt når adgangen ikke er reell.

Meninger

Forsvaret opplevde i fjor en markant økning i antall varsler om seksuelle lovbrudd, deriblant trakassering. Det er uholdbart i en offentlig institusjon som er helt avhengig av tillit og lojalitet, både i befolkningen og innad. I årevis har Forsvaret jobbet for å fremme likestilling og mangfold, ikke minst ved å inkludere kvinner, men dessverre er det et stykke igjen å gå. Vi kan selvsagt håpe at økningen i antall varslingssaker dels skyldes at det er blitt enklere å varsle som følge av dette arbeidet, men vi vet at det er store mørketall når det gjelder seksuelle overgrep.

Det er flere årsaker til at personer som er utsatt for trakassering lar være å varsle eller anmelde. Mangel på bevis er en kjent utfordring, men lenge før man kommer så langt, er det utallige hindre man skal gjennom. Det skorter på selv enkle prosedyrer for varsling og på rutiner for å kartlegge og avdekke trakassering, til tross for at det er lovpålagt. Det har vært avslørt grov svikt de seinere åra i politiet, brannvesenet, Forsvaret, idretten, restaurantbransjen og akademia. I flere saker som har vært fremme i mediene, er det varsleren som har fått svi. Det innbyr ikke til å melde fra.

Forsvarets nedslående statistikk kommer samtidig som det i sosiale medier går en heftig debatt om nettopp seksuell trakassering. En student har meldt en professor til ledelsen for trakassering, men debatten på Facebook har sporet av til å handle om unge kvinner som har varslet offentlig om den samme professorens notoriske oppførsel. Gapestokk, mener noen, men en som selv har eksponert seg, kan ikke vente beskyttelse i det samme offentlige rom. Mer alvorlig er det at saken igjen har vist at akademia mangler rutiner for å håndtere slike saker. Det kan være en forklaring på at kvinner i stedet varsler allmenheten for å bli hørt. Det har de rett til. Saken har åpenbart offentlig interesse.

Varsling er en beskyttet rett som ikke er mye verdt uten at adgangen er reell. Når det gjelder seksuell trakassering har de utsatte, som i all hovedsak er kvinner, i praksis ikke noe rettsvern. Når arbeidsplassene og utdanningssystemet i tillegg svikter, er det tegn på en ubalanse som må rettes opp. En mulighet er å gi likestillingsombudet adgang til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering slik ombudet ivaretar andre former for diskrimineringsvern. Det kunne sette en standard området sårt trenger istedet for å overlate dommen til Facebook og kommentarfeltet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook