MODELL: 

Direktør Bjørn Erik Thon og Datatilsynet kan gi større bøter ved brudd på personopplysningsloven, men det samme kan ikke sies om brudd på offentlighetsloven. Artikkelforfatteren foreslår et eget tilsyn, tilsvarende Datatilsynet.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MODELL: Direktør Bjørn Erik Thon og Datatilsynet kan gi større bøter ved brudd på personopplysningsloven, men det samme kan ikke sies om brudd på offentlighetsloven. Artikkelforfatteren foreslår et eget tilsyn, tilsvarende Datatilsynet. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Debatt: Offentlighetsloven

Vi trenger et eget tilsyn for offentlighet

Et tilsyn for offentlighet må få mandat til å bøtelegge brudd på offentlighetsloven.

Meninger

Neste år vil EU-forordningen om personvern innlemmes i norsk lov. Det betyr at Datatilsynet kan gi større bøter ved brudd på personopplysningsloven. Sanksjonsmidlene tvinger virksomheter til å tenke seg om to ganger.

Det samme kan dessverre ikke sies om brudd på offentlighetsloven. Årsaken er enkel; muligheten for tilsyn og sanksjoner glimrer med sitt fravær, på tross av at retten til innsyn er nedfelt i Grunnloven.

Bjørn Dahl
Bjørn Dahl Vis mer

Offentlighetsloven er tilnærmet tannløs. Konsekvensen av å nekte innsyn er som regel lite annet enn tap av ansikt. Ofte bryr ikke overordnet organ seg heller. Mange offentlige institusjoner har en riktig holdning til offentlighet, men eksemplene på det motsatte er for mange.

Et godt eksempel er Politidirektoratet. Rett etter den mye omtalte varslingssaken i bergenspolitiet ble nevnt første gang, forsøkte vi å få innsyn. Samtidig som VG ble tilbudt eksklusivt innsyn under bordet, ble krav om innsyn riktig vei avlsått og trenert i et år. Direktoratet ser videre ut til å mene at medlemmer i Norsk Narkotikapolitiforening ganske enkelt kan unnta sin kommunikasjon gjennom politiets e-postadresser ved å signere med organisasjonstittelen.

Holdningen kan best beskrives som «vi er loven, derfor behøver vi verken kunne den eller følge den». At POD er klageorgan for avslag på innsyn i hele politiet, gjør ikke situasjonen bedre.

Sivilombudsmannen er øverste organ i innsynssaker, men avgjørelsene er ikke bindende. Selv om man nylig fastslo rett til innsyn i statsrådenes kalender, har flere departementer sendt oss avslag der de ser ut til å mene at de ikke behøver å ta dette til etterretning. Offentleglova § 29 foreskriver at de som mottar innsynskrav skal vurdere dem «sjølvstendig» – men her har noen snakket sammen. Avslagene vi har mottatt fra flere departementer, inkludert Statsministerens kontor, er nemlig identiske.

Det er vanskelig å avfinne seg med at landet presseorganisasjonen Reporters sans frontières (Reportere uten grenser) plasserer som nummer én på pressefrihet har en innsynsordning som ikke fungerer.

Vi foreslår derfor et eget tilsyn – tilsvarende Datatilsynet – som kan føre tilsyn med journalføring og arkivpraksis og overtar ombudsmannens rolle som øverste klageorgan i innsynssaker: «Offentlighetstilsynet». Brudd må medføre foretaksstraff og lederansvar. Dette vil sikre at retten til innsyn, som er grunnleggende for et velfungerende demokrati, får like gode kår som personvernet.