REGNSKAP: I første omgang trenger vi et homoregnskap, et kvinneregnskap og et eldreregnskap. Vi må vite om det lønner seg å ha disse gruppene i samfunnet, skriver Tuftebarten.
REGNSKAP: I første omgang trenger vi et homoregnskap, et kvinneregnskap og et eldreregnskap. Vi må vite om det lønner seg å ha disse gruppene i samfunnet, skriver Tuftebarten.Vis mer

Vi trenger et klimaregnskap for innvandringen!

Kortreiste mennesker.

Meninger

En av de modigste forslagene til Fremskrittspartiet gjennom tidene var forslaget om et innvandringsregnskap. Endelig kunne vi få svar på det viktigste spørsmålet knyttet til innvandring, nemlig: lønner det seg? Ulike innvandringsregnskap har siden blitt utarbeidet, og de sier stort sett det samme. Innvandring av høyt utdannede mennesker som ikke krever mye språkopplæring lønner seg. Innvandring av lavt utdannede mennesker eller de som krever språkopplæring og annen særstilt oppfølging lønner seg ofte ikke.

Innvandringsregnskapet viste oss én ting til. FrP tok rett. Vi andre tok feil. Derfor er det naturlig å følge opp dette framstøtet med nye regnskap. La oss ikke være redde for tall. Tallene er sannheten. I første omgang trenger vi et homoregnskap, et kvinneregnskap og et eldreregnskap. Vi må vite om det lønner seg å ha disse gruppene i samfunnet.

Men tilbake til innvandrerne. Det er faktisk mitt slagord: «Men tilbake til innvandrerne». Jeg mener vi må tørre å gå lengre. I en tid der klimaendringer er utfordring nummer én, må vi spørre oss selv: er innvandringen bærekraftig? Vi trenger et klimaregnskap for innvandringen, og her er noen naturlige poster som bør inkluderes i et slikt regnskap.

1. Kortreiste mennesker. Skal vi få gjort noe med klimaendringene trenger vi flere kortreiste mennesker. Innvandrere er ikke kortreiste mennesker. Og flyktninger er noen av miljøverstingene, ifølge forskningen jeg sitter på. Riktignok syklet mange av dem de siste kilometerne over Storskog, bare for å gi inntrykk av at de var klimavennlige. Men sannheten er at båtene som krysser Middelhavet gjerne er bensin- eller dieseldrevne og har store utslipp på veien over til Europa. Hva koster dette vår grønne jord?

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Innvandrere kjører bruktbil. Skal vi få gjort noe med klimaendringene krever det noe av hver og en av oss. Ja, det koster å kjøpe en ny Tesla. Men det er faktisk prisen å betale for å snu en trend der CO2-utslippene øker. Mange innvandrere kjører gamle, japanske bruktbiler fra starten av 2000-tallet, ifølge forskningen jeg sitter på. Et klimaregnskap burde regne på dette. Det er vår rett å vite om det er innvandrerne som koker kloden.

3. Innvandrere spiser kebabkjøtt. Javisst er det smakfullt, men kebabkjøttet inneholder en stor andel storfekjøtt. Og rødt kjøtt er den matvaren som har størst klimabelastning, ifølge forskningen jeg sitter på. Mens de fleste etniske nordmenn spiser salat, cherrytomater, quinoa, soyaprodukter og linser, spiser dessverre innvandrerne kebabkjøtt hver dag. Ifølge forskningen jeg sitter på, som sagt. Hvilke kostnader har kebabkjøttet i et klimaperspektiv. Vi har en rett til å vite.

Tallene må på bordet. Vi trenger en rapport. Og hvis rapporten skulle vise at innvandringen ikke er klimavennlig, må hver og en av oss gjøre noe i det små. Ved å fryse ut en innvandrer i ditt nærmiljø kan du være med å redde naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

Les mer fra Tuftebarten:

Hvorfor får vi ikke reklamepauser på NRK?

Nå må vi menn få slippe til i voldtektsdebatten!

Derfor må far hjem fra barsel