En av de modigste forslagene til Fremskrittspartiet gjennom tidene var forslaget om et innvandringsregnskap. Endelig kunne vi få svar på det viktigste spørsmålet knyttet til innvandring, nemlig: lønner det seg? Ulike innvandringsregnskap har siden blitt utarbeidet, og de sier stort sett det samme. Innvandring av høyt utdannede mennesker som ikke krever mye språkopplæring lønner seg. Innvandring av lavt utdannede mennesker eller de som krever språkopplæring og annen særstilt oppfølging lønner seg ofte ikke.

Innvandringsregnskapet viste oss én ting til. FrP tok rett. Vi andre tok feil. Derfor er det naturlig å følge opp dette framstøtet med nye regnskap. La oss ikke være redde for tall. Tallene er sannheten. I første omgang trenger vi et homoregnskap, et kvinneregnskap og et eldreregnskap. Vi må vite om det lønner seg å ha disse gruppene i samfunnet.

Men tilbake til innvandrerne. Det er faktisk mitt slagord: «Men tilbake til innvandrerne». Jeg mener vi må tørre å gå lengre. I en tid der klimaendringer er utfordring nummer én, må vi spørre oss selv: er innvandringen bærekraftig? Vi trenger et klimaregnskap for innvandringen, og her er noen naturlige poster som bør inkluderes i et slikt regnskap.