Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Corona:

Vi trenger globalt samhold mot viruset

Nå stenges grensene for reisende, men vi kan ikke stenge grensene for samarbeid.

CORONAVAKSINE: Verdens ledere må investere i vaksinearbeidet og få på plass mekanismer som sikrer fattige land tilgang, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
CORONAVAKSINE: Verdens ledere må investere i vaksinearbeidet og få på plass mekanismer som sikrer fattige land tilgang, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Norsk bistand har bidratt til at en coronavaksine er rekordtidlig på trappene. Den må gjøres like tilgjengelig for fattig og for rik. Corona-virusets herjinger er en tragisk påminnelse om det vi har visst lenge: Hele verden er i samme båt.

Å hjelpe fattige land med håndteringen av viruset er ikke bare en moralsk plikt, men hjelp til selvhjelp. Vi fulgte med i frykt da Ebola-viruset bante seg vei gjennom Guinea, Sierra Leone og Liberia. Spredningen ble stanset før den nådde lengre enn Vest-Afrika, men ikke før 11000 mennesker var døde.

Utviklingsminister Dag Ulstein (KrF).
Utviklingsminister Dag Ulstein (KrF). Vis mer

Tusener kunne ha vært reddet. En vaksine som hadde vært under utvikling lenge, ble ikke tatt i bruk før et år inn i epidemien. Verden er bedre forberedt denne gangen, takket være både Ebola-erfaringene og flere tiår med utviklingssamarbeid. Men coronaviruset reiser raskere.

Det går minst et år før vaksinen kan settes i produksjon for allmenn bruk. Verdens ledere må investere i vaksinearbeidet og få på plass mekanismer som sikrer fattige land tilgang. Siden januar har statsministeren og jeg kontaktet andre lands ledere for å få dem med på dugnaden. Flere vil nå bidra.

Dette er like mye realisme som idealisme: Vi står ansikt til ansikt med en fiende som ikke bryr seg om landegrenser. Ukontrollert spredning i land som verken har tilstrekkelig smittevernutstyr eller godt helsevesen øker også vår egen sårbarhet. Etter Ebola-katastrofen gikk Norge i bresjen for å få på plass Koalisjonen for epidemisk og pandemisk respons (Cepi). Denne skal bøte på markedsmekanismenes manglende evne til å få vaksiner produsert i tide, til priser som gjør at de som trenger dem mest kan kjøpe dem. Dette har bidratt til at den første vaksine-kandidaten ble testet forrige uke.

Vi lever i en tett sammenvevd verden. Land som opplever framgang, drar andre med seg, mens finanskrisen viste at det motsatte skjer når ett land havner i uføre. Opprettelsen av Cepi er en forlengelse av Norge og andre lands utviklingspolitikk gjennom flere tiår.

Vaksinealliansen Gavi, hvor Norge er blant de største giverne, har på tjue år reddet 13 millioner liv. En friskere befolkning gjør det lettere for land å arbeide seg ut av fattigdom på egen hånd. Vi må finslipe verktøyene som styrker landenes egen evne til vekst: helse, utdanning, jobbskaping, tilgang til fornybar energi og godt styresett. Arbeidsledighet øker også faren for voldelig ekstremisme og flyktningkriser.

Coronaviruset, klimatrusselen og konflikter grunnet fattigdom, bryr seg ikke om stengte grenser, og gjør bistand enda viktigere. Jo mer vi gjør for utvikling andre steder, desto bedre vil det være for verdens samlede evne til å møte trusler som ingen kan stenge grensene for.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!