TIVOLI: Kronikkforfatteren etterlyser et sted i Oslo som Christiania Tivoli, her fotografert i ca 1890-95. Bildet viser inngangsbygningen til Tivoliområdet på Klingenberg plassert på hjørnet Stortingsgt./Klingenberggt. Bygget fra 1890 ble revet i 1934. Foto: Brødrene Brunskow / Norsk Folkemuseum
TIVOLI: Kronikkforfatteren etterlyser et sted i Oslo som Christiania Tivoli, her fotografert i ca 1890-95. Bildet viser inngangsbygningen til Tivoliområdet på Klingenberg plassert på hjørnet Stortingsgt./Klingenberggt. Bygget fra 1890 ble revet i 1934. Foto: Brødrene Brunskow / Norsk FolkemuseumVis mer

Vi trenger ikke flere høyblokker eller prydbygg i funkisstil

Er virkelig behovet for et nytt Munch-museum så presserende? Gi oss et kulturtilbud for de mange, ikke de få.

Meninger

En gang hadde Oslo en folkekjær og mangfoldig fornøyelseshage midt i sentrum: Christiania Tivoli (etabl. 1877). Her fantes det serveringssteder og teaterscener, dansesalonger og konserthaller, kino og sirkus. I 1896 var det her film ble vist fram for første gang i Skandinavia, og i 1912 var det her Bokken Lasson startet sin litterære kabaret Chat Noir. I 1937 ble den siste bygningen på Tivoli revet for å rydde veien for Rådhuset.

På Tivoli var det plass til både berømte kunstnere fra kontinentet og amatørgrupper fra lokalområdet. Det ble avertert på lik linje i avisene, og de opptrådte ofte sammen i den samme varietéforestillingen (varieté = en variert scenisk forestilling med forskjellige kunstneriske innslag). Det var opptil fem scener i drift på Tivoli, og mange var utsolgt kveld etter kveld.

Folket strømmet til for å få med seg hva som skjedde på Tivoli. I 1879 var Madame Godard leid inn for å fly sin luftballong fra Tivoli til Nesodden, og det ble anslått at halve Kristianias befolkning hadde troppet opp for å få med seg begivenheten.

I 1890 ble det bygget en sirkusbygning i Tivolihagen. Bygningen ble innviet med en åpningsforestilling 15. mars 1890, og det var reneste folkefesten. På den tiden ble det bygget praktfulle sirkusbygninger over hele Europa, og Kristiania skulle vel ikke være noe dårligere enn Europas andre hovedsteder.

I sirkusbygningen var det oftere varieté enn rene sirkusforestillinger, ettersom varieté var den store folkeforlystelsen på slutten av 1800-tallet. Noen av de mest populære innslagene i varietéprogrammet var framvisningen av elektriske oppfinnelser og optiske illusjoner. Publikum elsket å la seg lure av triks og effekter.

Ja, folket delte en drøm. En drøm om å være en del av den internasjonale kulturen, en drøm om å bli bergtatt og forbløffet, en drøm om å slippe vekk fra den harde hverdagen, selv om det bare varte i lengden av en kinofilm.

Deler vi tilværelsen i dag? Min egen erfaring som nordmann blant nordmenn er at vi er skeptiske til det meste. Vi holder oss til oss selv og vi er lukket for det som oppfattes som unaturlig. Det er sjeldent å se to fremmede mennesker slå av en prat på T-banen, og vi skuler mistenksomt på hverandre hvis vi tilfeldigvis står i den samme køen i matbutikken.

Det eneste unntaket er 17. mai. Da er hele Oslos befolkning slynget sammen i en hurraropende masse som bukter seg opp og ned Karl Johan, i henrykkelse over hornmusikk og paraderende barn. Ingen feirer grunnloven så godt som oss!

Men dagen etter haster vi av sted igjen, og deler ikke mer enn adresse i samme by.

Kulturbegrepet, slik det tradisjonelt forstås, er kunst for eliten. Eliten drar på Nationaltheatret eller i Operaen eller på Astrup Fearnley Museet. Denne kulturen skal helst eksporteres til hele folket, slik at alle kan være så heldige å få ta del.

I 2019 skal det nye Deichmanske bibliotek åpnes i Bjørvika, med en estimert prislapp på over tre milliarder kroner. Dette skal etter sigende bli et folkebibliotek med hensikt å fordele kultur og litteratur jevnt over hele samfunnet.

I 2020 skal det nye Munch-museet «Lambda» åpnes, også i Bjørvika. Oslo kommune har sløst bort milliarder av kroner på dette prosjektet, og debatten har eksistert i årevis. Og hvorfor det? Munch er en folkehelt, og fortjener flotte utstillingslokaler. Men er en relativt lunken turistnæring argument nok?

Samtidig skal Nasjonalgalleriet tømmes. Bygningen er en viktig del av Oslos arkitekturhistorie, og med sine langstrakte etasjer mer egnet til å vise fram kunst enn høyblokken «Lambda».

En annen måte å forstå kultur på, er det som folk ønsker å være en del av. Oslos innbyggere er flinke til å benytte seg av uteserveringer, naturen og parkene rundt om i byen. Vi har lært oss å nyte de enkle tingene, og vi har lært at det ikke finnes noe bedre her i livet enn god stemning.

Kommer det nye Deichmanske bibliotek til å gjøre Osloborgere til et mer samlet og kultivert folk? Og er virkelig behovet for et nytt Munch-museum så presserende som Oslo kommune skal ha det til? Det finnes allerede utmerkede lokaler både på Tøyen og i Universitetsgata, og det er ingen skam i å «down-size». Det eneste som kan tenkes å trekke folkemengder til funkisbyggene i Bjørvika, er om de synker i fjorden - da hadde nok folk strømmet til for å se.

Vi har Latter og Wallmans og Rockefeller Music Hall. Vi har en rekke statlige og private teaterscener, og en mengde restauranter og utesteder. Men underholdningsbransjen er ustabil og kulturstøtten strekker ikke til. Det finnes ikke et fornøyelsessted i Oslo som er folkets sted, på samme måte som det finnes i København, Stockholm og Göteborg.

Folk flest vet ikke at Oslo en gang hadde en vakker fornøyelseshage midt i sentrum, som samlet alle folk på tvers av sosiale skiller. Christiania Tivoli skilte seg ut fra dagens omreisende tivolier, fordi det først og fremst var et sted for kulturelle opplevelser, hygge og sosialt samvær.

Det er bare 80 år siden anlegget ble revet, og byrådet lovet å finne en ny tomt til å gjenoppbygge Tivoli. Med utbyggingen av Aker Brygge ble det sagt at folket hadde nok av fornøyelser å velge mellom, og det gamle løftet ble glemt.

Byrådet burde skrinlegge milliardprosjektene som bare har til hensikt å skaffe Oslo en glamorøs fjordfront. Bruk heller pengene til å øke kulturstøtten, og å gjenreise Christiania Tivoli. Dette vil være til hygge og nytte for en innbyggerskare som allerede finner stor glede i de enklere ting, som å møtes over et slag kubb med en pils i hånda. Bybildet trenger ikke flere digre murklosser og geometriske høyblokker. Gi oss heller tilbake vår tradisjonsrike fornøyelseshage med kulturelle severdigheter og kunstneriske forestillinger.

Gi oss en hage som er til nytte, og ikke en bygning som er til pynt. Gi oss et kulturtilbud for de mange, ikke de få.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook