I en rekke artikler har Klassekampen avslørt at det foregår en til tider ufin kamp mellom de ulike interesseorganisasjonene på rusfeltet. I en leder i Klassekampen skriver Bjørgulv Braanen at «denne typen svertekampanjer, kombinert med utsetting av falske rykter, hører ikke hjemme i en demokratisk debatt». Det er lett å si seg enig i.

Det å trakassere Actis-leder Mina Gehardsen og sende ulovlige rusmidler hjem til Actis-ansatte, er en praksis som «må fordømmes på det sterkeste», slik Braanen skriver. Men det er samtidig essensielt å unngå å fordømme små organisasjoner som driver helt legitim og nødvendig kontroll.

Når Klassekampen gir skylden for trakasseringen og hetsen til rusliberale organisasjoner, slår de regelrett hets sammen med legitim innhenting av offentlig tilgjengelig informasjon. Normal, en organisasjon som jobber for regulering av cannabis, har vært i Klassekampens søkelys fordi de i en periode har søkt innsyn i korrespondanse mellom det offentlige og ulike interesseorganisasjoner på rusfeltet for å belyse hvordan offentlige midler brukes.

«Det er», ifølge Mina Gerhardsen, «som om oljeindustrien skulle laget lukkede databaser over aktører i miljøbevegelsen ... for å se om de kunne finne noe å ta dem på.» Dette snur alt på hodet. Faktum er at Actis er den overlegent største aktøren på rusfeltet med direkte sugerør inn i statskassa, selv om de er milevis unna å representere hele rusfeltet. Normal er derimot en bitte liten organisasjon, hvor alt skjer på frivillig basis.