ANNERLEDES: Hadde nyttårsforsettene blitt lagt til grunn for julehandelen, hadde vi funnet helt andre gaver under juletreet. Illustrasjonsfoto: (AP Photo/John Minchillo)
ANNERLEDES: Hadde nyttårsforsettene blitt lagt til grunn for julehandelen, hadde vi funnet helt andre gaver under juletreet. Illustrasjonsfoto: (AP Photo/John Minchillo)Vis mer

Tuftebarten:

Vi trenger målstyring i jula

Et lite tips til neste års julehandel: ikke spør folk hva de ønsker seg til jul, spør hvilke nyttårsforsetter de har.

Meninger

Det skjer år etter år. En uke før året er omme, overøser vi hverandre med dataspill, brente mandler, Le Creuset-gryter, nettbrett og livsfarlige mengder konfektsjokolade. Sju dager senere står vi med champagneglasset i hånda og utbasunerer nyttårsforsetter som står stikk i strid med julegavene vi nettopp har fått. Vi skal gå ned i vekt, trene mer og få mer tid med familien. Men dette er ikke lett, når huset er fullt av karbohydrater og digitale distraksjoner.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Vi har tenkt feil om målstyring. Det som ikke blir bedre av målstyring – helsetjenester, utdanning og vår alles velferd – målstyres som aldri før mens julefeiringa vår, som virkelig hadde hatt godt av en dose målstyring, er fullstendig ute av kontroll.

Problemet ligger i en feilkonstruksjon i selve designet. Jula er rett og slett skrudd sammen feil. Det er særlig to styringsdokumenter som snakker dårlig med hverandre: ønskelistene som distribueres tidlig i desember og nyttårsforsettene vi formulerer i slutten av samme måned. Målene som uttrykkes i de sistnevnte – å bli et bedre menneske med sunne vaner og et balansert liv – er ofte uforenlige med målene som ligger implisitt i ønskelistene.

Ønskelistene er nemlig formet av kapitalismens logikk. De setter likhetstegn mellom menneskelige behov og forbruksgjenstander. Målene er både konkrete, i den forstand at de som oftest er materielle tingester av en viss kvalitet og nytteverdi, og kvantifiserbare i form av en pris. Senkapitalismen er helt avhengige av disse ønskelistene. Mange bedrifter innen varehandel og distribusjon har halvparten av sin omsetning i desember. Uten ønskelistene stopper Norge.

Nyttårsforsettene er derimot av en helt annen art. Disse er dypt humanistiske dokumenter, enten de er skrevet ned på papir, postet på Facebook eller uuttalte lister vi holder for oss selv. Nyttårsforsettene uttrykker menneskets innerste behov for utvikling. Disse målene kan verken tas eller føles på. Men de sier noe om hvor vi vil i livene våre, hvem vi vil være for oss selv og for andre.

Hadde nyttårsforsettene blitt lagt til grunn for julehandelen, hadde vi funnet helt andre gaver under juletreet. Ønsker du deg en smalere midje? Borte er de brente mandlene, pent innpakket under juletreet finner du superundertøy og fem kilo gulrøtter. Sant å si ville det kanskje ha vært ganske tomt under juletreet, for de færreste av nyttårsforsettene lar seg oppfylle av harde pakker. Ønsker deg trent muskulatur og et sterkt hjerte? Vel, her har du en treningskompis med ledige lørdager i hele januar. Balanse i livet? Her er en yogamatte og visittkortet til min dyktige terapeut, du får den første timen gratis.

Julefeiringa har mye å lære av New Public Management i offentlig sektor. Om vi bare knytter målene vi har satt oss i livet til gavene vi gir hverandre til jul, ville julefeiringa hjulpet oss framover i livet i stedet for å være et steg tilbake.

Et lite tips til neste års julehandel: ikke spør folk hva de ønsker seg til jul, spør hvilke nyttårsforsetter de har.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.