SOM SØPPEL: Når verpehønene har ytt sitt i ca 75 uker, synker eggproduksjonen og en ny besetning tar over. Rundt 95 prosent av de 3.5 millioner høns det årlig dreier seg om, blir behandlet som søppel. Foto: Frank May / NTB scanpix
SOM SØPPEL: Når verpehønene har ytt sitt i ca 75 uker, synker eggproduksjonen og en ny besetning tar over. Rundt 95 prosent av de 3.5 millioner høns det årlig dreier seg om, blir behandlet som søppel. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Vi trenger mat, ikke høns som blir til sement

Kvalitet, bevisst ressursbruk og god dyrevelferd er framtida for norske bønder.

Kommentar

I vår kultur tillater vi å bruke dyr til nytteformål. Samtidig finnes driftsformer i norsk matproduksjon som ikke tåler dagens lys. Det gjelder bl.a. avlivningen av verpehøns og geitekillinger, og behandlingen av oppdrettslaks.

I en pågående serie retter Forbrukerinspektørene (FBI) i NRK søkelyset på behandlingen av verpehøns i Norge. Målet er at høns igjen skal bli mat i stedet for å ende i produksjonen av sement. Det er en kampanje som fortjener bred støtte. Lykkes den kan ringvirkningene bli betydelige. Det er ikke bare i kylling- og eggproduksjonen det er store etiske problemer. Også i produksjonen av geitemelk og laks er det forhold som utfordrer både etikk, dyrevelferd og ressursbruk. Her følger noen av de viktigste problemene:

• KYLLINGER: For å tilfredsstille etterspørsel etter egg, klekkes det årlig rundt sju millioner kyllinger i Norge. Halvparten av disse er hanekyllinger som destrueres umiddelbart, med gass eller kverning. Rådet for dyreetikk har i en uttalelse fra 2015 sagt at «dagens praksis med avlivning av dyr rett etter fødsel/klekking fordi de ikke er lønnsomme nok til å avle opp, viser mangel på respekt for liv og er derfor etisk betenkelig». Rådet viser til lov om dyrevelferd der det heter: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for menneskene». Det finnes i dag metoder for å kjønnsbestemme egg før klekking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• HØNS: Når verpehønene har ytt sitt i ca 75 uker, synker eggproduksjonen og en ny besetning tar over. Rundt 95 prosent av de 3.5 millioner høns det årlig dreier seg om, blir behandlet som søppel. Her er ressurssløsingen hårreisende. Høns er fremragende råvare som mat og har et stort anvendelsesområde. Samtidig er det praktisk talt umulig å få tak i. De store norske slakteriene har ikke utstyr som kan håndtere høns.

• GEIT: I Norge handler geit om melkeproduksjon, og produksjon av kjøtt er tradisjonelt ikke inkludert i driften. Resultatet er at rundt 23 000 geitekillinger årlig avlives umiddelbart etter fødselen. Avlivingen skjer som regel med slag mot hodet. Her handler det om en fremragende kjøttråvare, som har høy status bl.a. i det spanske og italienske kjøkken. Noe kjekjøtt når også utvalgte norske butikker i sesongen, men foreløpig er volumet beskjedent. Om 23 000 kje får leve til de har åtte kilos vekt, tilsvarer det ca. 90 tonn rent kjøtt, ifølge Rådet for dyreetikk.

• LAKS: Fisk er mer enn en ressurs. Forskning viser at fiskens evne til å føle smerte og frykt neppe er vesensforskjellig fra varmblodige dyr. Likevel har dyrevelferd en svak status i oppdrett av laks. Lakselusa er ikke bare blitt milliardutgifter for oppdretterne, metodene for avlusing gir også laksen store påkjenninger. I et typisk tilfelle der myndighetene faktisk reagerte, kan vi ane det enorme omfanget av problemet. I Lerøys anlegg på Hitra ble det i fjor sommer avdekket at 25 000 laks ble seigpint til de døde. Denne fisken hadde fått store sårskader etter at den var spylt med ferskvann for å fjerne lus. I stedet for å ta opp skadd fisk og nødslakte den, lot oppdretteren fisken svime rundt i ukesvis til den døde av seg selv. Lerøy fikk et overtredelsesgebyr på 1.4 millioner kroner.

Det er et uttalt politisk mål at vi skal øke norsk matproduksjon. Om vi ser det i et litt større og lengre perspektiv, vil matsikkerhet og egen forsyning bare bli viktigere. NORAD har anslått at verdens matproduksjon må øke med 60 prosent for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det kan øke presset på en sterkere industrialisering av landbruket der etikk og dyrevelferd får en svakere posisjon. Men det kan også åpne øynene våre for behovet for å ta vare på matressursene på en bedre måte. Vi kan slutte å destruere verdifull mat. Det handler ikke bare produksjonen av melk, kjøtt og egg. Også når det gjelder grønnsaker er det store volumer som aldri når forbrukerne fordi de ikke tilfredsstiller estetiske krav.

Skal det skje noe fundamentalt nytt med høns, geit, laks og grønnsaker, må vi få flere krefter til å samvirke. Det gjelder i særlig grad forbrukerne, produsentene og staten. Presset på stadig lavere matvarepriser har svekket forbrukernes bevissthet om kvalitet og kunnskapen om landbrukets produksjonsformer. Den norske strukturen i dagligvarebransjen, med tre aktører som har full kontroll, må utfordres. Ikke minst av forbrukerne. Det er mulig å få resultater. Etter protestene mot bruk av antibiotika i kyllingproduksjonen, skjønte både kjedene og produsentene at de måtte endre denne praksisen. Nå er de nye kyllingene på plass i hyllene.

Det er avgjørende at avstanden mellom fjøs og handlekurv blir mindre. Forbrukerne må få mer informasjon om hvordan matvarene blir til. Det har norske bønder ingen ting å tape på. En rekke målinger viser at folket har stor tillit til norsk matproduksjon. Denne tilliten kan utvikles og vedlikeholdes. Da må bøndene og samvirkebedriftene skjønne at de ikke kan destruere verdifull mat, men heller finne nye metoder for å få den avsatt. Det er ingen umulig oppgave. I Norge ender 95 prosent av verpehønsene som søppel, i Sverige blir 75 prosent til mat. Å gjøre kjekjøtt til en ettertraktet vare med en god pris, må være enda enklere. Bedre råvare, mager og smakfull, skal du lete lenge etter.

Det meste av norsk landbruk vil aldri konkurrere effektivt på pris. Til det er geografi og klima for krevende i forhold til de store jordbrukslandene. Samtidig ligger det store muligheter i høy kvalitet, riktig ressursbruk og troverdig dyrevelferd. Det er en retning som både dyr og mennesker vil være tjent med.