VIL ENDRE LOVVERKET: Helsedirektør ved Helsedirektoratet Bjørn Guldvog. Her under helsedebatt under Arendalsuka.
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
VIL ENDRE LOVVERKET: Helsedirektør ved Helsedirektoratet Bjørn Guldvog. Her under helsedebatt under Arendalsuka. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge

Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven.

Meninger

Det er snart gått halvannet år siden VGs SKUP-prisvinnende gravesak om tvangsbruk i psykisk helsevern ved norske sykehus. Saken, som er blitt karakterisert som den mest alvorlige i helsesektoren i denne stortingsperioden, avslørte ulovlig, omfattende og udokumentert beltebruk på pasienter. VGs avsløring viste at en fjerdedel av pasientene som ble lagt i belter, lå bundet fast lenger enn lovens hovedregel på åtte timer. Noen i flere måneder. Men nå kan det bli slutt på slike avsløringer.

Avsløringen var ikke bare viktig for pasientene som har lidd under regimet VG avslørte, eller for pasientene som i framtida ville ha gjort det dersom forholdene ikke ble belyst. Det var i tillegg forbilledlig journalistikk fra Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman, som i arbeidet med saken gjennomgikk, analyserte og digitaliserte flere tusen håndskrevne tvangslogger, samt anonymiserte pasientjournaler.

Fordi ingen sykehus, med unntak av Vestre Viken sykehus i Buskerud, førte oppdaterte eller korrekte registre for tvangsbruken, var tilgangen til anonymiserte pasientjournaler helt essensielt for å få oversikt over forholdene. Åsebø og Grivi Normans arbeid er et skoleeksempel på hvor viktig det er at offentligheten har innsynsmuligheter, og hvor viktig det er at den brukes.

Det var imidlertid ikke alle som innvilget VGs innsynskrav. Seks av institusjonene avslo begjæringen. Avisa klaget på avslagene, og fikk medhold fra Helse- og omsorgsdepartementet, som konkluderte med at tvangsprotokoller og innhold i anonymiserte pasientjournaler er åpne for innsyn. Det vil Helsedirektoratet nå endre på.

I en betenkning de publiserte på tirsdag, anbefaler de en innstramming av lovverket. Hovedbegrunnelsen: Ulik praktisering av reglene, hensyn til personvern og taushetsplikt. De sier ingenting om hvordan det skal gjøres eller hvor eventuelt nye grenseoppganger for utlevering av anonymisert informasjon skal trekkes.

Helsedirektoratets konklusjon bør også få varsellampene til å lyse hos landets lovgivende forsamling. Er det noe vi har lært av VG-saken, så er det at det offentliges egne kontrollorganer og systemer ikke er nok til å sikre folkets demokrati -, kontroll – og rettssikkerhetshensyn. Det trenger vi åpenheten til.

Det er både umusikalsk og sjokkerende at ansvarlig direktorat i en sektor som for kort tid siden ble avslørt i grove lovbrudd, nå foreslår å reservere seg fra den type innsyn i framtida. Verre er det at de skyver pasientenes vel og ve foran seg.

Innstrammingsforslaget har til nå møtt rettmessig motstand fra blant annet Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund. Som Norsk Redaktørforening skriver i sitt høringsnotat, holder det ikke å gjemme seg bak taushetsplikten. Da blir den «et maktmiddel, i stedet for et vern av pasienten».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook