FORLANGER FORSERING: Mattilsynssjef Harald Gjein  Foto: NTB / Scanpix
FORLANGER FORSERING: Mattilsynssjef Harald Gjein  Foto: NTB / ScanpixVis mer

Vi trenger nye vannrør

Vann er viktigere enn kampfly.

Meninger

Mattilsynets direktør Harald Gjein roper i gårsdagens Aftenposten et betimelig varsku om behovet for å fornye vannrørene: «Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke.»

Det er en kjent sak at det er et stort etterslep på vedlikehold av vannrørene. Med jevne mellomrom blir offentligheten minnet om den generelt dårlige tilstanden, uten at tilstrekkelige bevilgninger kommer. Mange av rørene er svært gamle og lekker. Veien fra rent til forurenset vann er mange steder svært kort da vannrør og kloakkrør ofte er gravd ned i samme grøft. Følgen er at drikkevannet blir forurenset med sykdom og magesjau som følge. Ikke sjelden er det unntakstilstand i enkelte kommuner, der folk får beskjed om å koke drikkevannet for en periode mens hull og lekkasjer utbedres.

Rådgivende ingeniørers forening har også slått alarm om tilstanden. Foreningen mener det vil koste 100 milliarder kroner i løpet av de neste 10 åra for å få et akseptabelt nivå på anleggene rundt om i Norge. Det er et svimlende beløp, men målt mot det norske BNP og oljeformuen på drøyt 7000 milliarder kroner, bør det ikke være uoverkommelig. I en situasjon med stor ledighet blant ingeniører bør en forsering av takten i vedlikehold være en selvfølge. Vann er, for å si det forsiktig, minst like viktig som kampfly.

Nå er ikke vannkvaliteten i Norge katastrofal. Men rørsystemet er svært gammel infrastruktur, og det er grenser for hvor lang levetid vannrør har. I en tidligere rapport fra Mattilsynet framgikk det at gjennomsnittlig lekkasjetap for norske vannverk var 38 prosent, mens de beste landene i Europa lå på 8 prosent. Avdelingsdirektøren for Vann- og avløpsdirektør i Oslo kommune, Erik Aulie, sier til Aftenposten at vannrørene i utgangspunktet har en levetid på 100 år. Han peker på at mange av rørene som ble lagt under byggingen av drabantbyer etter krigen «ikke er av de med best kvalitet». Blant annet derfor pågår nå et større arbeid på Risløkka i Oslo. I løpet av to år har Oslo kommune doblet investeringene til dette formålet, men ikke alle kommuner er like flinke. Det er som kjent morsommere å klippe snorer ved åpning av nye veistrekninger og bygg enn å bruke alle pengene på grøftegraving.

De kommuner som unnlater å gjøre påkrevde forbedringer vil få Mattilsynet på nakken. Mange restauranter har erfart hvordan det arter seg. Men også ordførere bør få kjenne pisken om de ikke sørger for at innbyggerne har rent vann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook