GOD ATTEST: - I matematikk, lesing og skriving var han intuitivt fremragende i en grad jeg sjelden har sett, skriver artikkelforfatteren etter å ha fulgt Håvard Tjora tett. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
GOD ATTEST: - I matematikk, lesing og skriving var han intuitivt fremragende i en grad jeg sjelden har sett, skriver artikkelforfatteren etter å ha fulgt Håvard Tjora tett. Foto: Siv Johanne Seglem / DagbladetVis mer

Vi trenger også praktikere som tør å utfordre den såkalte evidensbaserte pedagogikken

Personlig lærte jeg mye av å reflektere over Tjoras ulike praktiske tilnærminger, og har senere prøvd å relatere min teoretiske forståelse til Tjoras intuitive praksis.

Meninger

Jeg har med interesse lest debatten mellom Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen og professorene Sæverot og Torgersen - senest i innlegget «Vil Dagbladet ha 68-ernes pedagogikk?».

Jeg skal holde redaktør Markussen utenfor min kommentar, siden han har en selvfølgelig og sedvanebasert rett til å fokusere på sitt salg av aviser. Han må derfor velge sitt stoff med basis i sin egen vurdering av hva som selger, og vi må akseptere forskjellen på hva en tabloid avis publiserer og hva våre utdanningsinstitusjoner setter på sine pensumlister.

Forholdet mellom Tjoras pedagogiske tilnærminger og de to etablerte professorenes meninger bør imidlertid være av interesse for skolefolk og foreldre. Som student ved Pedagogisk Forskningsinstitutt fra 1964 til 1968 og senere som inspektør ved Statens Spesiallærerskole, fra 1970 til 1974, tør jeg påberope meg litt kjennskap til 68-bevegelsen.

Som TVNorges pedagogikkfaglige rådgiver under produksjonen av «Blanke ark»s første sesong, fikk jeg også et visst kjennskap til Håvard Tjora, av media ofte omtalt som «superlærer`n». Tjora ville vel fått like mye kjeft av datidens troende sekstiåttere som han nå får av dagens troende positivister.

Praktisk kreativitet som lærer for ungdom i matematikk, lesing og skriving er etter min vurdering Tjoras varemerke. Her var han intuitivt fremragende i en grad jeg sjelden har sett. Jeg opplevde imidlertid at vi utfylte hverandre; han med sine praktiske løsninger og jeg med mine forsøk på å sette hans undervisning inn i et overordnet perspektiv. Tjora har senere dokumentert at han også kan fortelle om sin pedagogiske praksis på en engasjerende måte.

Personlig lærte jeg mye av å reflektere over Tjoras ulike praktiske tilnærminger, og har senere prøvd å relatere min teoretiske forståelse til Tjoras intuitive praksis. Vi har i Norge mange pedagogikkprofessorer med interessante teorier og stor tro på egne mulighetene til å avdekke sannheten gjennom sin forskning, men vi trenger også praktikere som tør å utfordre den såkalt evidensbaserte pedagogikken.

Pedagogiske fremskritt blir til i samspill og brytninger mellom praksis og forskning - i dialog med politiske strømninger. Den endelige og objektive sannhet vil ingen av oss noen gang finne, men vi må avfinne oss med at det hele tiden dukker opp professorer og politikere som tror de har funnet den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook