Vant til kjeft: Vi i Venstre er vant til å få kjeft fra begge kanter av den politiske skalaen, fordi vårt syn ofte ikke passer inn i den tradisjonelle rød/blå-aksen. Grønn Vekst er intet unntak, skriver Ida Gudding Johnsen. Foto: Privat.
Vant til kjeft: Vi i Venstre er vant til å få kjeft fra begge kanter av den politiske skalaen, fordi vårt syn ofte ikke passer inn i den tradisjonelle rød/blå-aksen. Grønn Vekst er intet unntak, skriver Ida Gudding Johnsen. Foto: Privat.Vis mer

Vi var et nullvekstparti. Helt til vi skjønte at vi kan plante nye trær

Fortsatt økonomisk vekst innebærer ikke å fortsette i flokk mot stupet. Vi må legge om til en grønnere økonomi, og vi må begynne nå.

Meninger

Ingen trær vokser inn i himmelen, sa min mormor. Men etter hvert som de gamle trærne dør, kommer nye til. Veksten fortsetter heldigvis. Så lenge det er liv.

Begrepet Grønn Vekst har fått fotfeste i valgkampen, og angrepene kommer fra øst og vest. Vi i Venstre er vant til å få kjeft fra begge kanter av den politiske skalaen, fordi vårt syn ofte ikke passer inn i den tradisjonelle rød/blå-aksen. Grønn Vekst er intet unntak. Høyresiden er misfornøyde med at vi ikke vil satse videre på de klassiske, fossile kildene til økonomisk vekst: olje og forbruk. Venstresiden er allergiske mot selve vekstbegrepet, og klarer ikke å skille Grønn Vekst fra annen vekst. Dermed er de mot.

Hva ligger så i begrepet Grønn Vekst? Enkelt forklart betyr det å gjøre det økonomisk lønnsomt å fremme miljøvennlige løsninger. Det må lønne seg å ta grønne valg. Forbruk av ressurser må erstattes av gjenbruk, grønn teknologi må erstatte fossil teknologi, og skatter og avgifter må brukes aktivt for å fremme miljøvennlig aktivitet. Økonomisk vekst må baseres på bærekraftige løsninger.

Det sier seg selv at rovdriften på verdens ressurser, et stadig voksende avfallsberg, og et stadig økende forbruk fører oss alle mot stupet. Klimagassutslippene må ned. Samtidig lever vi i en verden med en stadig voksende befolkning, i et land med en stadig aldrende befolkning, i en by med målsetting om 70 000 innbyggere i 2030.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Bodø kommune må de 70 000 innbyggerne i 2030 ha noe å leve av. De må nødvendigvis ha en jobb. De kommunale tjenestene må finansieres, vi må ha verdiskaping. Det samme gjelder velferdsstaten Norge, og ikke minst verdens fattige, som skal løftes ut av fattigdom, leve i gode samfunn med rent vann, utdanningstilbud og gode helsetjenester. Alt dette betinger fortsatt økonomisk vekst. Men det innebærer ikke å fortsette i flokk mot stupet. Vi må legge om til en grønnere økonomi, og vi må begynne nå.

Venstre har lagt frem 15 konkrete tiltak nasjonalt som skal skape nye grønne arbeidsplasser. Det handler om at det må gjøres enklere å starte nye bedrifter, om såkornfond med miljøprofil, om grønne innovative offentlige anskaffelser, om kollektivtransport, om å sette krav til nullutslipp fra ferger, m.m. Disse tiltakene vil skape arbeidsplasser, og samtidig fremme grønn teknologi som vil redusere klimagassutslippene. Lokalt i Bodø må vi også bruke næringspolitikken aktivt for å skape grønne arbeidsplasser. Vi må tilrettelegge for marine næringer, IT-bedrifter og infrastruktur for klimavennlig transport. For å nevne noe.

Økonomisk vekst er ikke noe mål i seg selv. Det er et middel for at flere mennesker skal være trygge og friske og leve gode liv. Økonomisk vekst innebærer ikke nødvendigvis rovdrift på verdens ressurser. Dersom det gjøres mer lønnsomt å spare enn å kaste, vil avfallsberget bli mindre. Økonomisk vekst kan ikke garantere for vår lykke, men vi må rigge oss slik at fremtidige generasjoner skal ha samme forutsetninger til å leve lykkelige liv som vi har hatt.

På 1980-tallet var også Venstre et nullvekstparti. Helt til vil skjønte at vi kan plante nye trær. Nå er vi i gang, og vi vil ha flere med oss. Det grønne skiftet er nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook